Hopp til innhold

Kroninger i Nidarosdomen

Den første norske kongen som ble kronet i Nidarosdomen var svensken Karl Knutsson i 1449. Siden den tid er i alt 8 konger kronet eller signet i Nidarosdomen.

Kong Karl Johan blir kronet i Nidarosdomen 7. september 1818

Kong Karl Johan blir kronet i Nidarosdomen 7. september 1818.

Foto: Maleri av Jacob Munch fotografert av Kjartan P. Hauglid, Det Kongelige Hoff

Den aller første norske kongen som ble kronet var syvårige kong Magnus. Det skjedde i Bergen i 1163. Magnus var sønn av Erling Skakke og hadde så dårlig maktgrunnlag at han trengte kirkens støtte for å sikre kongemakten.

Flere konger ble kronet i Bergen fram til Håkon V ble hyllet på Øyratinget i Trondheim og kronet i Oslo i 1299.

Med Håkon V's død i 1319 forsvant de norske kroningstradisjonene. Norge gled inn i personalunioner med Sverige og Danmark.

Unionsforviklinger

Det var forviklinger i Kalmar-unionen som førte kroningstradisjonen til Trondheim og Nidarosdomen. Unionskongen Kristoffer av Bayern hadde fått en nasjonal norsk kroning i Oslo i 1442. Men da han døde i 1448, ble det strid om etterfølgeren. Danskene valgte Christian I av Oldenburg til konge, mens svenskene samlet seg om Karl Knutsson. Nordmennene delte seg og en av svenskenes venner, erkebiskop Aslak Bolt, fikk Karl Knutsson til Trondheim i all hast og kronet han i Nidarosdomen 20. november 1449.

Christian I av Oldenburg

Men svenskene vente sin egen konge ryggen, og kong Christian vant kampen om Norge. Han ble kronet i Nidarosdomen 2. august 1450, av Marcellus, en medbragt pavelig legat som snart ble avslørt som bedrager.

Hans

Man tror at Christian førte med seg sitt eget kroningsutstyr til Trondheim, trolig det samme som han hadde brukt da han ble kronet til dansk konge i Köbenhavn året før. Det samme kan ha vært tilfelle da sønnen Hans ble kronet i Trondheim den 20. juli 1483.

Så ble det slutt på kongekroningene i Trondheim. Christian II ble kronet i Oslo, men på Olavsdagen 29. juli 1514 for å opprettholde en tilknytning til nasjonalhelgenens kirke. Når så Norge deretter mistet sin status som eget kongerike i unionen med Danmark, ble det sluttt på kroninger i Norge.

Grunnloven

I 1814 ble kroning av norske konger i Nidarosdomen grunnlovsfestet. Kroningsskikken skulle manifestere Norges gjenreisning som fritt rike. Forslaget kom fra Nicolai Wergeland: "Kongens kroning og Salving skeer i Trondhjems Domkirke, efter at han er bleven myndig, paa den Tid og med de Ceremonier, han selv fastsetter".

Carl XIV Johan

Den første kongen som ble kronet etter grunnlovsbeslutningen var Carl XIV Johan. Det skjedde den 7. september 1818. Trondheim var svært dårlig forberedt til dette og tiden var preget av økonomisk depresjon. Gjestene måtte innlosjeres privat, og hele arrangementet baserte seg på penger, gaver og lån fra borgerskapet i byen. Stiftsamtmannen måtte flytte til sine svigerforeldre for at Stiftsgården skulle bli kongebolig.

Det ble reist en imponerende æresport i Kongens gate. Kongen og kronprins Oscar kom til byen den 1. september. De steg ut av sin vogn ved æresporten og gikk til fots til Stiftsgården.

Selve seremonien var storslagen. Det var prosesjon fra Stiftsgården til Nidarosdomen med borgermusikken. borgergarden, hoffmenn, embetsmenn, representanter for den svenske Riksdagen og det norske Storting og svenske og norske statsråder.

Kongen ble salvet av biskop F.J. Bech fra Kristiania. Kongeeden ble forelest av statsminister Peder Anker, og kronen ble satt på kongens hode av statsministeren og biskopen.

Etter seremonien fulgte fem dager med middager og stor selskapelighet i byen. Ved avreisen 12. september gav Karl Johan ordre om at kronregaliene skulle oppbevares i Domkirken.

Oscar I ble ikke kronet

Carl Johan døde i 1844 og han etterfølger Oscar I ble aldri kronet i Nidarosdomen. Han utsatte seremonien stadig og det er også kjent at biskopen i Trondheim, Hans Riddervold, motsatte seg å krone dronningen.

Kong Karl 15 blir kronet 5. august 1860

Kong Karl XV blir kronet 5. august 1860

Foto: Maleri av Peter Nicolai Arbo fotografert av O. Væring, Det Kongelige Hoff

Carl XV

Da Carl XV besteg tronen i 1859, bestemte han straks at han skulle la seg krone i Nidarosdomen på dronning Louises fødselsdag 5. august 1860.

Denne gangen ble Domkirken pyntet på en helt annen måte og landet og byen hadde råd til større luksus. Stiftsgården var blitt pusset opp noen år tidligere, og hadde også fått møbler slik at de denne gangen slapp å låne møbler fra de kondisjonerte.

På torvet ble det oppført en provisorisk festsal der byen hadde ball for kongeparet med 100 gjester. Det ble litt av en folkefest og A.O. Vinje skrev det slik i "Ferdaminne: "Visst er det," sier han "at eg enda ein gong vilde fara på min fot alt til Trondheim, om eg kunde få sjå maken til dette atter".

Kroningsakten ble foretatt av biskopen i Kristiania, J. L. Arup.

Kong Oscar 2 blir kronet i Nidarosdomen 18. juli 1873.

Kong Oscar II blir kronet 18. juli 1873

Foto: Maleri av Knud Larsen Bergslien fotografert av Kjartan P. Hauglid, Det Kongelige Hoff

Oscar II

Carl XV ble etterfulgt av sin bror som Oscar II. Han ble kronet i Nidarosdomen 18. juli 1873. Kroningen i 1873 overgikk alt av det Trondheim hadde opplevd av pomp og prakt. Den provisoriske ballsalen ble reist på nytt, og langs Munkegaten ble det reist tribuner hvor folk kunne kjøpe seg amfiplass for en spesidaler.

Høydepunktet i festlighetene var kongens middag i en provisorisk festsal i Stiftsgårdens gårdsrom for 7-800 gjester. Konditor Erichsens to alen høye tempelkake på Kongens bord vakte oppsikt.

Domkirkens høykor stod nå ferdigrestaurert og dannet en verdig ramme rundt seremonien. Det var dessuten anskaffet en vakker tronstol i eik. Stolen ble plassert i høykoret, og kongen og dronningen ble etter tur kalt opp til denne tronstolen for å motta vigslingen. Nidaros-biskop Andreas Grimelund utførte salving og kroning.

Kong Haakon og kronprins Christian av Danmark

Kong Haakon og kronprins Christian av Danmark i trondheim i 1906

Foto: Peder O. Aune/Universitetsbiblioteket i Trondheim

Haakon VII

Den siste kroningsfesten i Trondheim skjedde 22. juni 1906 da kong Haakon VII og dronning Maud ble kronet. Seremonien skulle denne gangen ha "et mere demokratisk preg" og bl.a. ble kroningsprosesjonen fra Stiftsgården til Nidarosdomen sløyfet. Det ble dessuten arrangert en folkefest på Ilevollen hvor kongen var tilstede.

Kongeparet kom til Trondheim med skipet "Heimdal" og ble møtt ved Stiftsgården av en folkemengde som ble anslått til 20 000. En rekke kongelige gjester fra andre land var til stede.

Stiftsamtmannen flyttet nå ut av Stiftsgården for godt.

I Domkirken stod høykor, langkor og tverrskip ferdigrestaurert. Salvingsakten ble utført av Nidaros-biskop V.A. Wexelsen, og sammen med statsminister Chr. Michelsen satte han kronene på kongens og dronningens hoder.Se bildene fra kroningen i 1906 her

Grunnlovsendring

Allerede før kong Haakon ble kronet hadde de tre sosialistiske stortingsrepresentantene fra Troms foreslått å sløyfe Grunnlovens §10, kroningsparagrafen. De hevdet at kroningsakten av foreldet. udemokratisk og uten hjemmel i Bibelen.

Dette synspunktet vant etter hver tilslutning og i 1908 vedtok Stortinget mot 2 stemmer å oppheve kroningsparagrafen i Grunnloven.