Hopp til innhold

Krigstraumer kan gå i arv

Krigserfaringer og traumer etter opphold i konsentrasjonsleire kan kanskje overføres genetisk. Noen kan være bærere av tidligere generasjoners krigserfaringer gitt som biologisk arv, viser ny forskning som Falstadsenteret nå studerer.

Falstad fangeleir

Under 2. verdenskrig var Falstad tysk fangeleir. Over 4000 personer ble holdt fanget her i perioden 1941 til 1945.

Jon Reitan

Jon Reitan er faglig leder ved Falstadsenteret.

Foto: Arild Bye/NRK

Falstadsenteret i Levanger er nå i ferd med å se nærmere på denne saken. Spørsmålet er om krigserfaringer for det enkelte menneske slår ut i etterfølgende generasjoner.

Internasjonal forskning

– Dette er i ferd med å bli internasjonal forskning, og vi vil se på om slike krigserfaringer setter sine spor hos barn og barnebarn, sier faglig leder ved Falstadsenteret, Jon Reitan til NRK.

Saken er aktuell i forbindelse med 75-årsmarkeringen av den tyske invasjonen i Norge. Forskerne har nå et litt annet fokus på andre verdenskrig enn før.

Utsatt for stress

Ellinor Major, divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet

Ellinor Major er direktør ved Folkehelseinstituttet.

Foto: Pål Kristian Lindseth / NRK

Ellinor Major er i dag divisjonsdirektør for psykisk helse i Folkehelseinstituttet. Hun er kanskje den i Norge som har best oversikt over dette fagfeltet, som har utviklet seg langsomt.

– Tidligere forskning mente overføringen av traumer handlet om hvordan foreldrene oppdro barna sine. Nå er det stadig mer forskning som tyder på at en slik overføring ikke bare skjer via miljøfaktorer.

– Nå ser vi på om traumene kan overføres via genene våre. Det kan vise seg som en sårbarhet hos neste generasjon, og spesielt når disse blir utsatt for stress, sier direktør Ellinor Major ved Folkehelseinstituttet.

For Falstadsenteret er dette en sak det nå skal fokuseres mer på i framtida.

– Dette er et helt nytt og svært spennende område vi skal se nærmere på, sier Reitan.