Hopp til innhold

Krever mer forskning i fjordene

Både rekefiskere og uavhengige eksperter mener det må til mer forskning på de negative konsekvensene av oppdrettsnæringen. – Vi trenger mer kunnskap om hva som skjer når lusemidler dumpes i fjord og hav, mener journalist og forfatter Kjersti Sandvik.

Oppdrettsanlegg

Flere fiskere mener kjemikalier fra oppdrettsnæringen ødelegger rekefisket langs kysten.

Foto: Norsk Havbrukssenter/Flickr

Rekefisker Tor Inge Larsen

Rekefisker Tor Inge Larsen kjemper mot utslipp fra oppdrettsanlegg.

Foto: Karin Bremseth

Rekefisker Tor Inge Larsen fra Brønnøysund mener oppdrettsnæringen ødelegger rekefeltene langs kysten av Norge. Larsen har gått til kamp mot oppdrettsnæringen og har anmeldt et selskap for det han mener er ulovlig dumping av kjemikalier.

Rekene blir borte

Men rekefiskeren fra Brønnøysund er ikke den eneste som mener at oppdrettsbransjen har en negativ effekt på livet i sjøen. Hans Finnanger fra Namsos har vært rekefisker i mer enn 30 år, og opplever at rekene blir borte fra stadig flere områder på kysten.

– Etter hvert ble det bare den største reka igjen, og til slutt forsvant den også. Da mener jeg det er et miljøproblem. Hadde vi fisket for hardt ville vi bare fått småreker, men her ble det motsatt, sier Finnanger.

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) ønsker seg en mer næringsvennlig forskning, men både fiskere og uavhengige eksperter ønsker heller mer kunnskap om de negative konsekvensene av oppdrettsnæringen.

– Kortsiktig gevinst

– I en sånn næring med så mye penger dreier det seg om kortsiktig gevinst. Det blir for fristende å tenke kortsiktig heller en langsiktig, sier journalist og forfatter Kjersti Sandvik som har skrevet boka «Under overflaten».

Kjersti Sandvik

Kjersti Sandvik mener det må forskes mer på konsekvensene av oppdrettsaktiviteten i norske fjorder.

Foto: Helge Hansen / NPK

Der undersøker hun hva oppdrettsnæringen holder på med. Journalisten hevder føre-var-prinsippet ikke blir godt nok fulgt, og miljøvennlig og bærekraftig produksjon blir satt til side for kortsiktig gevinst. I boka blir rekefisker Tor Inge Larsen brukt som eksempel.

– Han har i flere år sagt at dette påvirker rekene, og det er nesten ikke forsket på dette. Det er som et gigantisk eksperiment å tillate at avlusingsvann bare tømmes ut i fjordene. Dette kan ha enormt store ringvirkninger, mener Sandvik.

– Strenge reguleringer

Oppdrettsnæringen vokser stadig og nye tall viser at eksporten har økt med 22 prosent på ett år. I løpet av de tre første månedene i år ble det solgt laks til utlandet for 21,3 milliarder kroner. Næringen selv mener reglene de må følge allerede er strenge nok.

– Det er strenge reguleringer av næringen allerede i dag. Nå er det viktig at alle sektorer har dialog for å bli enige om hvordan det kan løses på best mulig måte, sier kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i Sjømat Norge.

Skeptikerne er redd at det man ser med rekene bare er toppen av isfjellet. Spørsmålet er hva som skjer med alt annet av mikroorganismer, små skalldyr og økosystemer i landets fjorder når oppdrettsanleggene vokser fram.

– Reka er bindeleddet i økosystemet, og forsvinner den forsvinner også mange andre arter. Til slutt kan et fjordsystem bli som en ørken, frykter rekefisker Hans Finnanger i Namsos.

Kjersti Sandvik mener vi må overlate fjordene våre i god tilstand til generasjonene som kom etter oss.

– Vi kan ikke bestemme at oppdrettsnæringen er så viktig at vi ofrer fjordene for at de skal få vokse. Sånn kan vi ikke tenke, mener hun.