Hele Nidarosdomen går igjennom et omfattende restaureringsarbeid. Nå er tiden kommet til å ta en titt på smijernskorset og kula som ruver på toppen av det høyeste spiret.
Første gang på 30 år
Rune Langås fra Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider forteller at det ikke har vært inspisert på toppen siden 1980, og at det er på tide å ta en titt igjen nå, etter nesten 30 år.
- Smijernskorset kan ha en del rustskader. Vi må sikre det nå, fordi det vil få store konsekvenser hvis det faller av noen deler seinere.
- Det er klart en liten del kan gjøre stor skade når den faller 90 meter, og i tillegg kan falle ganske langt ut fra veggen på domkirka, sier Langås.
SE HER HVORDAN DET GIKK:
Brannmenn uten snev av høydeskrekk
Til å gjøre den utfordrende klatrejobben har de leid inn brannmenn fra Trøndelag brann- og redningstjeneste.
Robert Olsson er vant til å finne veier oppover vegger, og gleder seg til å prøve seg på selveste Nidarosdomen.
- Vi veit ikke hvordan det ser ut på toppen, så vi må bare ta det som det kommer. Materialene på toppen er jo over hundre år gamle, så det blir spennende.
Når de kommer seg til toppen skal de filme smijernskorset og kula man fra bakken såvidt kan skimte på toppen av spiret.
- Vi skal bare filme delene, og så skal ekspertene som jobber med restaureringsarbeidet selv få se hvilken tilstand det er i, og om det må sikres bedre, sier Olsson.
Spiret ble frisktmeldt
Det var ingen sak for klatrerne å komme seg opp, og ned igjen.
Etter å ha tatt en titt på bildene kunne ekspertene slå fast at alt stod bra til med alle delene på det over hundre år gamle spiret, og at de ikke trenger reparasjon. Altså er det ingen grunn til å ta seg en ny klatretur opp før det har gått noen år.
Uten sikring
Per Aage Hansen fra Trondheim har sendt dette bildet av samme operasjon til NRK Trøndelag. Den gangen for mange, mange år siden, var det hans onkel Olaf Hansen, som sto for jobben. Bildet viser Olaf Hansen sittende på kula.
- Det må opplyses at disse gamle hedersmenn ikke brukte noen form for sikring! Ikke at det var så tøft, men det var andre tider, skriver Per Aage Hansen.