Hvor opptatt er du av hygiene? Test deg selv, før du leser videre!
– Velkommen til oss.
Mastergradstudenten Maiken Reitan åpner glassdøra til Teknobyen Studentboliger i Trondheim.
Det store, grå bygget ligger et rekordlangt Andreas Thorkildsen-kast fra Lerkendal stadion.
Ifølge Studentsamskipnaden i Trondheim er det nybygde prestisjeprosjektet Norges største bokollektiv.
Her bor det 116 studenter, og alle deler ett kjøkken.
Slipper unna Mattilsynet
Maiken tar oss med opp de solgule trappegangene til 2. etasje, der det lyse kjøkkenet ligger.
Sammen med de andre studentene har hun bodd her i akkurat én måned nå.
– Det høres kanskje merkelig ut, men så langt har det faktisk gått kjempebra.
Det store felleskjøkkenet har til daglig mange flere "kokker" i sving enn et gjennomsnittlig restaurantkjøkken.
Men likevel slipper ikke Mattilsynet inn.
– Vi ville nok sett mange forskjellige varianter dersom vi gikk på inspeksjon til vanlige folk, humrer Valborg Aasen Engan.
Seniorinspektøren og resten av Mattilsynet har blant annet ansvaret for å sjekke at vi som forbrukere ikke utsetter oss for fare ved å spise ute på restauranter.
Men når det kommer til matlaging på kjøkkenet hjemme, er det ingen andre enn oss selv vi kan stole på.
– Noen er mer risikovillige
Det kan føre til litt av hvert.
– Det er mye forskjellig når det kommer til hygiene på norske kjøkken, bekrefter Solveig Langsrud fra Nofima.
Forskningsinstituttet har gjort en undersøkelse om nordmenns kjøkkenvaner, og svarene viser at oppmerksomheten rundt hygiene er litt både og.
– Noen er veldig opptatt av det, mens andre er mer risikovillige. For eksempel sier halvparten at de bytter ut oppvaskfilla først når den lukter vondt.
Akkurat dét er dårlig praksis, ifølge et bilag på Mattilsynets hjemmesider, der kjøkkenkluten defineres som rommets bakteriebombe.
Men det er ikke bare på kluten man finner uønskede gjester.
– På et kjøkken finnes det bakterier i milliontall, forteller Langsrud.
Hold musepekeren over de røde prikkene på bildet for å se hvor bakteriene trives, og hva du kan gjøre for at de ikke skal like seg så altfor godt:
Mange kokker, lite søl
– Det er nok renere på et vanlig familiekjøkken, men vi er studenter så det skulle bare mangle, sier Maiken Reitan.
Foto: Aksel Kroglund Persson / NRK
116 studenter deler ett kjøkken på Teknobyen studentboliger.
Foto: Aksel Kroglund Persson / NRK
Kjøkkenbenken i Teknobyen er mistenkelig ren til at det brukes av 116 studenter.
Foto: Aksel Kroglund Persson / NRK– Jeg må innrømme at jeg kastet en pose med søppel like før du kom, men ellers ser alt ut som det pleier her.
Maiken tar ut glass og fat fra en av de mange oppvaskmaskinene som studentkollektivet deler.
– De er kjempevarme, fordi maskina vasker dem på et hurtigprogram, forklarer hun, mens hun småløper for å ikke brenne fingrene på den korte distansen bort til skapet.
Det 150 kvadratmeter store matlagingsområdet domineres av to lange kjøkkenbenker, som er delt opp i åtte fargerike kokestasjoner.
På hver stasjon deler opptil 15 studenter vask, komfyr og stekeplate.
– Vi sleit litt med å finne navn på disse to grønne stasjonene, men endte opp med "limegrønn" og "wasabi", sier Maiken.
Alt er satt i system, og bortsett fra en god del tomme melke- og juicekartonger er det mistenkelig lite rot.
– Så lenge alt annet er rent, så synes jeg sånt som dette kan få stå.
– Ikke alle er farlige
Så langt har fyllesyke vært mer utbredt enn magesyke blant de som deler kjøkken i Teknobyen.
Slik kommer det nok til å fortsette så lenge hygienen ikke blir glemt, skal vi tro ekspertene.
For selv om det er millioner av bakterier på et kjøkken, så er bare et lite fåtall av dem potensielt farlige.
– Vi har jo massevis av bakterier rundt oss til enhver tid, og heldigvis er det jo ikke slik at alle disse er sykdomsfremkallende, sier Line Vold fra Folkehelseinstituttet.
Her ser du oversikten over noen av bakteriene som kan være farlige:
Kan unngå mye med smarte grep
Seniorrådgiveren forteller at det er umulig å si hvor mange som får infeksjoner eller magesyke på grunn av dårlig kjøkkenhygiene.
– Men det er kjempeviktig å ha god kjøkkenhygiene. Vi har en relativt god situasjon her til lands når det gjelder smitte fra næringsmiddel, men det betyr jo ikke at vi skal ha helt frislipp på kjøkkenet av den grunn.
For som Vold sier:
– Man kan unngå å bli syk ved å gjøre noen smarte grep på kjøkkenet.
Les de noen av de smarte grepene i faktaboksen under:
Viktig med opplæring
Disse smarte grepene er Engan fra Mattilsynet redd for at mange ikke har lært seg.
– Det er en veldig stor interesse for mat i samfunnet, men hygieniske prinsipper er det kanskje mindre fokus på, sier hun, og drar fram et eksempel.
– Det blir jo tatt inn folk på profesjonelle kjøkken som ikke har fagutdanning, og vi ser at kunnskapen blant dem kan variere veldig. Det som vi i Mattilsynet tar som en selvfølge, er ikke en selvfølge for mange lenger.
Vasker hver dag
På kjøkkenet til Maiken og Co har de tatt hensyn til dette.
Her behøver man ikke å ha lært vasking hjemmefra, for på veggen henger det en liste over hva man må gjøre for å holde kjøkkenet rent.
Og rent blir det, for her vaskes det hver dag.
– Hvis alle tar litt ansvar så ser det rent ut hele tiden. Hver dag kan høres ofte ut, men med 116 personer betyr det vaskeansvar bare hver 8. uke, forklarer Maiken.
Også seniorinspektører slurver
Hvor ofte et kjøkken bør vaskes, kommer helt ann på bruken av det, mener de tre ekspertene NRK har snakket med.
Steker man én pizza om dagen, slipper man billigere unna enn de som lager maten fra bunnen av.
– Man kan selvfølgelig definere et kjøkken som en bakteriebombe, men folk trenger ikke å få panikk av den grunn. Det handler bare om å holde bakteriene såpass nede at de ikke tar overhånd, sier Engan fra Mattilsynet.
Hun innrømmer at til og med seniorinspektører slurver litt på fritida.
– Jeg er i hvert fall glad for at ingen inspiserer kjøkkenet hjemme hos meg, ler hun.
