– Jeg hadde en periode der jeg hadde det veldig vanskelig, der jeg alltid måtte "kjønne" meg selv bare for å gå på do.
Det sier Joachim Schjetne Øritsland, elev ved Thora Storm videregående skole i Trondheim, til NRK. Joachim ble født som jente, men føler seg som gutt, og har fortalt det til klassen og familien sin. Problemer oppstår imidlertid når Joachim eller andre i hans situasjon vil gå på do.
Joachim Schjetne Øritsland opplever det som vanskelig å måtte velge mellom herre- og damedo.
Foto: Morten Karlsen / NRK– Nå går jeg på herretoalettet. Men det var en periode der klassen ikke visste at jeg var gutt. De trodde jeg var jente, og forventa at jeg skulle gå på jentedoen. Så jeg gjorde jo det, men det var veldig ubehagelig. Men hadde jeg gått på guttedoen, så hadde kanskje gutta i klassen syntes det var ubehagelig. Det er en situasjon der alle valg blir feil.
Løsningen på Thora Storm blir å innføre kjønnsnøytrale do på skolen.
Vanskelig for flere
– Nå er ikke kjønnsidentitet svart eller hvitt, det kan være mange som er i en prosess med å komme ut av skapet som trans, eller så kan det være mange forskjellige omstendigheter der man ikke har lyst til å gå på en do eller en annen do. Doene ser helt like ut uansett, så hva er vitsen med å måtte velge, sier elevrådsleder Anne Trætteberg Reitan.
Helsesøster Berit Håvold sier det er flere i samme posisjon som Joachim i Trondheim.
– Vi har flere, både her på skolen og i byen, og jeg har kontakt med flere. Jeg treffer dem både her og på helsestasjonen for ungdom. Flere opplever dette med toalett som vanskelig, og flere opplever også dette med garderobe i forbindelse med dusjing som vanskelig, sier Håvold.
Mer problematisk på andre skoler
Doene på skolen ser i utgangspunktet helt like ut, med en enkelt dør som fører inn til enkelt avlukke. Å gjøre doene unisex byr dermed ikke på store problemer. På andre skoler, der herredoene er utstyrt med urinal, kan det imidlertid bli vanskeligere.
– Det er selvfølgelig litt vanskelig der, men hvis man kunne ha litt forskjellige doer, så man kunne velge. Ha noen unisex-do, også kan man også ha spesielt for det ene eller andre kjønn, men flest unisex, sier Håvold.
Rektor Anders Buhaug er positiv til forslaget
– Dette er et godt innspill lite problematisk å gjennomføre. Dette er et eksempel på at elevdemokrati og elevmedvirkning har en viktig rolle, og jeg er glad elevene engasjerer seg i slike saker, skriver Buhaug i en SMS til NRK.
