Forskere i Canada, Chile og Norge har i flere år samarbeidet om kartlegging av laksens gener.
– I løpet av et års tid vil trolig hele laksens arvemateriale være beskrevet, sier professor Stig Omholt ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).
– Denne kunnskapen vil være av stor verdi både for oppdrettsnæringen og villaksforvaltningen, sier Omholt til NTB.
– Kanskje kan vi også få svar på noen gamle gåter. For eksempel hvorfor laksen er rød i kjøttet, og hvordan villaksen finner veien tilbake til elva der den ble klekket, legger han til.
Gull verdt for oppdrettsnæringa
Hvorfor er laksen rød i kjøttet, det er ett av spørsmålene forskerne søker å finne svar på.
Foto: Joerg Beuge / ColourboxSiste nytt om kartlegging av laksens og regnbueørretens arvestoffer legges fram på en internasjonal konferanse i Oslo denne uka. Konferansen er arrangert av det internasjonale konsortiet bak kartleggingsprosjektet.
Arbeidet er finansiert av myndighetene i Canada, Chile og Norge, samt betydelige bidrag fra oppdrettsnæringen.
For kunnskap om laksens arvestoff kan være gull verdt for oppdrettsnæringen, både når det gjelder produksjon, sykdomsresistens og produktkvalitet.
Møte mellom industri og forskere
Informasjonen fra kartleggingsprosjektet er allerede tatt i bruk av industrien, for eksempel i utviklingen av resistens mot laksesykdommen IPN.
Arbeidet med å utvikle steril oppdrettslaks, for å hindre genetisk forurensning av villaksen, har også stor nytte av kartleggingen.
– Temaene på konferansen er bevisst satt sammen ut fra et sterkt ønske om å etablere en arena hvor industri og forskere kan treffes, sier Omholt.
Kunnskapen har også stor verdi for forvaltningen av villaksen.
– Vi kan for eksempel få et helt annet innsyn i forholdet mellom tamlaks og villaks. Dette er et nytt verktøy som kan gjøre både produksjon og forvaltning mer bærekraftig, sier han.
– Ingen monsterlaks
Stig Omholt, professor ved universitetet for miljø og biovitenskap, gleder seg til å beskrive laksens arvemateriale.
– Genetisk manipulering av laks er derimot ikke et tema på konferansen, sier Omholt. Han ser ikke noe driv for å bruke genmodifisering til å utvikle nye typer hurtigvoksende «monsterlaks». Forsøk på å utvikle en slik genmodifisert laks ble stoppet i USA i fjor.
– Laksegenomet har vært krevende å sekvensere, og arbeidet har tatt lengre tid enn ventet, sier Omholt.
– Veldig mye vil skje i løpet av det nærmeste året. Men så starter arbeidet med å tolke funnene. Kartleggingen av hele laksens genmateriale er begynnelsen, ikke slutten, på en prosess, sier Omholt.
(NTB)