– Tetris er et godt bilde på hvordan det er å pusle sammen dette huset.
I stua har det blitt plass til både peis, sofa og godstol, og Sondre liker at han må tenke litt mer på hvor mye han egentlig trenger i sitt nye hus.
Foto: Sondre Ferstad / privat
På kjøkkenet er det vask og benkeplass. Døra inn til badet har han kjøpt brukt sammen med vinduene i huset.
Foto: Sondre Ferstad / privat
Sondre hadde ingen erfaring med husbygging før han starta, men fikk en del råd og hjelp fra folk han kjente.
Foto: Frode Berg / NRK
Et av målene var å få plass til en vedovn, den er av typen man også bruker i båter.
Foto: Sondre Ferstad / privatPå 14 kvadratmeter har han fått plass til stue, seng, sofa, do og dusj. Over dusjen har han plassert ei ekstraseng til han får overnattingsbesøk.
– Når du ligger oppå hemsen der kan du kikke ned på kjøkkenet.
Kan ha fest for studievennene
Under kjøkkenbenken har han pressa inn en vanntank, og på veggen er det ekstra skapplass. Hans egen seng er også oppe i høyden, så han får litt boltreplass i stua.
– Hvis man står tett i tett, er jeg ikke i tvil om at jeg får pressa inn 15 stykker her.
Siden huset står på en registrert henger har han ikke vært nødt til å tenke på byggeforskrifter, men han tok kontakt med Vegvesenet for å sjekke hvor høyt bygg han kunne ta ut på norske veier.
– Det er fire meter høy utvendig, og 2,85 på det høyeste innvendig, forteller han.
– Mikrohus er de ressurssterkes «trailer-home»
Ferstad begynte å planlegge bygginga i januar etter å ha sett en artikkel om mikrohus i Aftenposten.
– Det så sjukt fint ut, og jeg ble veldig fascinert av at det gikk an å bo sånn, forteller han. Noen måneder senere var han godt i gang med bygginga.
Mange arkitekter er også fascinert av mikrohus, fordi man ned til det absolutte minimum av det man trenger i en bolig.
– Har man gjort det, kan man også tegne andre boliger mer funksjonelt, sier fagdirektør Hege Maria Eriksson ved Norsk design- og arkitektursenter.
I Norge er mikrohus en trend for ressurssterke og kreative folk, sier fagdirektør Hege Maria Eriksson ved Norsk design-og arkitektursenter.
Foto: Roger Mathisen / Norsk Form– Noen mikrohus er jo også arkitektoniske perler, sier hun.
Selv om noen land har lange tradisjoner med mikroboliger som de romantiske husbåtene i Nederland og Danmark, er små boliger som regel nødløsninger i slumområder eller trailerparks fordi folk ikke kommer inn på boligmarkedet.
Eriksson tror ikke at mikroboliger blir en stor trend i Norge.
De samme byggeforskriftene gjelder nemlig uavhengig av hvor stort huset er, og det kan være utfordrende å koble seg til kloakk, vann og strømnett.
– Men det er viktig med kreative og nye boligløsninger i et stadig tøffere boligmarked i stadig tettere byer. Det å bo smått er noe av det mest klimavennlige vi kan gjøre, sier Eriksson.
Hun mener også at boligutviklerne må tilby løsninger med mindre private arealer og tilgang til større plass i fellesfunksjoner.
– Det er mange tomme lokaler og restarealer i byene som kunne blitt boliger, og det er en mer realistisk måte å tenke mikroboliger på her til lands, sier hun.
Her kan du høre Sondre fortelle om huset i Norgesglasset i NRK P1.
