Kommunen har avslått både søknad om middag levert på døra og klagen på avslaget.
Foto: Stein Lorentzen / NRK
Ordfører Jon P. Husby kjenner saken godt. Han vil ta opp kommunens middagsutkjøring på prinsipielt grunnlag.
Foto: Stein Lorentzen / NRK– Jeg hører nesten ingenting, klarer Gunlaug Skogen å stotre fram med en svært skjelvende stemme. Skjelvingen i kroppen gjør det vanskelig å gå, og å utføre daglige gjøremål, som det å lage mat.
Les også:
Har ikke behov for hjemkjørt mat
Sammen med mannen Erling bor Gunlaug på Tangentunet omsorgssenter i Skaun. Hver dag leverer kommunens felleskjøkken mat til andre beboere på omsorgssenteret. Likevel har paret fått nei to ganger når de har søkt om å få kjørt middag hjem for 80 kroner per porsjon.
Sønnen Willy (57) er sjokkert over at kommunen krever at foreldrene går til butikken et par kilometer unna for å handle mat.
– Se på henne. Det er ikke stort annet igjen enn et par føtter og en tanngard. Det er snart ikke noe igjen inni buksa hennes, sier Willi.
Frisk nok til å kjøpe seg Fjordland
I avslaget skriver Skaun kommune at de gamle klarer å komme seg på butikken to ganger i uka. I tillegg arrangeres det felles skyss til butikken én gang uka.
– I et møte med saksbehandler og enhetsleder sa de at foreldrene mine er friske nok til å gå på butikken å kjøpe seg Fjordland.
– De vil ikke forstå
Sønnen Willy sier kommunen ikke vil forstå, når saksbehandleren legger vekt på at foreldrene " ... evner å varme middag i mikrobølgeovn."
– Mor er nervøs og redd. Hun tør ikke betjene mikroen.
Gunlaug og Erling er heldige som har sønnen sin i nærheten.
– Jeg er der hver dag. De trenger hjelp i det daglige. Likevel har de verken besøk av hjemmesykepleier eller hjemmehjelp. De er helt avhengige av at jeg vasker for dem, sier Willy Skogen.
Ordføreren: – Dette må vi se på
Når NRK tar opp saken med ordfører Jon P. Husby, lover han å se på saken med en politikers øyne.
– Vi skal ta en gjennomgang på generelt grunnlag, fordi mat er det viktigste næringsgrunnlaget som finnes.
– På kort sikt føler jeg med dem som har fått dette avslaget. Dette er folk som har bodd hele sitt liv i Skaun, og som skulle kunne forvente at denne tjenesten er på plass når de trenger det.
Gruer seg til vinteren
Hjemme på Tangentunet gjør Erling seg klar til å gå de to kilometerne til butikken.
– Jeg er ikke raskt til beins, nei, sier Erling. Jeg må ta tida til hjelp for å komme meg på butikken. Jeg bli fort sliten.
Erling er avhengig av å bruke rullator. Han gruer seg til snø og is kommer.
– Det blir verre da. Det blir verre.
– Det blir verre ja, kommer det fra ho Gunlaug borti godstolen.
