Det ble hentet ut store mengder svovelkis fra gruva nordøst i Trøndelag, nært svenskegrensa. Etter stengingen i 1998 har forfallet satt inn.
– Jeg frykter hele anlegget vil rase sammen, slik at det om noen år blir en diger ruinhaug her med stålplater, armert betong og det som måtte være inne i bygningene. Det vil bli enda verre å rydde opp da enn før de raser sammen, sier Anders Selliås til NRK.
Han er nærmeste nabo til det gamle gruveanlegget.
– Hadde vært fjernet hvis det sto i Steinkjer eller Trondheim
Selliås har i lang tid forsøkt å få Røyrvik kommune, Fylkesmannen i Trøndelag og Miljødirektoratet til å engasjere seg i saken, slik at området blir ryddet.
– Jeg er overbevist om at hadde noe sånt stått til forfall i Steinkjer eller i Trondheim, hadde det vært fjernet for lenge siden. Du må huske at området også har betydelig avrenning av tungmetaller.
– Det er lekkasjer fra oljelageret som går rett i grunnen her, og ingenting skjer. Hadde det vært tilsvarende avrenning til Jonsvatnet i Trondheim, ville det blitt gjort noe, mener han.
Miljøproblem flere steder
Forfallet i Røryrvik skaper trøbbel for ny næringsvirksomhet, mener Selliås.
– Det er frustrerende og nedstemmende. Jeg driver turistvirksomhet i områdene bak den gamle gruva, og har tre utleiehytter på fjellet. Jeg må kjøre gjestene mine gjennom dette anlegget, og de synes det er utrivelig, sier Selliås.
Avrenning fra gamle gruver er et stort miljøproblem flere steder i landet. I Folldal i Innlandet er Staten pålagt å stoppe forurensningen av tonnevis med metaller, men etter 15 år mangler fortsatt en endelig plan.
Også i Røros har det tatt tid å få på plass rydding etter det gamle gruveområdet Storwartz.
– Kommunens ansvar
NRK har vært i kontakt med både fylkesmannen og Miljødirektoratet om saken. Men så lenge det ikke er snakk om en større akutt forurensing, vil ikke de engasjere seg nevneverdig.
– Miljødirektoratet følger ikke opp forfalte bygninger. Det er kommunens ansvar, skriver pressevakt Kjersti D. Moxness i Miljødirektoratet i en e-post til NRK.
Når det gjelder transformatorer som sto igjen etter nedleggelsen og mulig forurensning under disse, har kommunen opplyst direktoratet at de er fjernet.
– Kommunen konkluderte med at det ikke var forurensning av grunnen under transformatorene, og vi har etterspurt dokumentasjon på dette, skriver Moxness.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Heller ikke Fylkesmannen i Trøndelag vil gjøre noe med saken. De henviser NRK videre til Miljødirektoratet og Røyrvik kommune.
– Fylkesmannen har besøkt gruveanlegget bare en gang de siste årene. Men i fjellområdene bak gruva har de og øvrige miljømyndigheter vært gjentatte ganger for kartlegging av naturtyper, og registrering av flora og fauna. Men de lukker øynene når de passerer det falleferdige gruveanlegget. Det synes jeg er trist, sier nabo Selliås til NRK.
11 millioner tonn svovelkis
Like ved gruveanlegget ligger Huddingsvatnet. Det bærer også preg av 26 år med gruvedrift.
– Det ligger 11 millioner tonn med svovelkis deponert i vannet, og nå renner det olje fra anlegget rett ut i den reneste delen av vatnet. Det synes jeg er veldig trist, mener Selliåas.
Det er Røyrvik kommune som eier gruveområdet, men de har en dobbeltrolle her fordi de også er lokal forurensingsmyndighet i saken. En opprydding og sanering av alle bygningene vil koste mye penger, uten at noen har regnet på det.
Men da NRK er på besøk i kommunehuset i Røyrvik, lover rådmann Ola Peder Tyldum at de vil ta tak i problemet.
– Vi skal fjerne det største problemet, nemlig silotoppen i gruveanlegget. Det skal skje neste sommer. Da skal vi også lage en plan for opprydding på resten av området. Bygningene som står der i dag, må saneres, lover Tyldum.
Tror på ny industri
Røyrvik-ordfører Hans Oskar Devik har selv jobbet inne i Joma-området. Han synes det er trist at restene av den tidligere hjørnesteinsbedriften i kommunen står til forfall på denne måten. Han ønsker at området blir ryddet, for å gi plass til ny virksomhet og nye arbeidsplasser.
– Det er et område hvor det kan være litt større aktivitet og du er litt for deg selv der. Kanskje det blir litt tyngre industri der, men det kan også bli ny gruvedrift i området. På sikt tror jeg vi vil komme i gang igjen med gruvedrift som vil være bærekraftig, sier Devik.
– Ikke mer forurensing
Naturvernforbundet er opptatt av at eventuell ny gruvedrift ikke fører til mer forurensing i Huddingsvatnet.
– Det bør være et ufravikelig krav at en ikke deponerer i vannet, men i stedet tar sikte på å få vannet rent igjen, opplyser Mads Løkeland-Stai i Naturvernforbundet i en e-post til NRK.
Naturvernforbundet har i lang tid arbeidet for at staten tar ansvar for å få utviklet gode renseløsninger for avrenninga fra nedlagte og nye gruver, legger han til.
Men tilbake ved det gamle gruveanlegget tviler nabo Anders Selliås på lovnadene fra kommunen.
– Jeg er dessverre redd det ikke blir gjort noe. Vi er for langt unna beslutningstakerne, og det får vi nok svi for i denne sammenhengen, frykter Selliås.