– Det er best å få gjenbruksgaver, for da er det noen som har vært glad i det før

Else står foran bokhylla på rommet sitt i et rekkehus i Trondheim og viser frem gavene hun fikk til 8-årsdagen sin. I hylla ligger Knertenfamilien og et kosedyr, men hun fikk blant annet også en film, glitterpenner og perler som vennene hennes har lekt med selv før de ga det videre i bursdagsgave.

– Jeg synes det er bra å få gjenbruk og bra å få gaver som er kjøpt i butikken, men det er best å få gjenbruk, for da er det noen som har vært glad i det før. Gaver fra leketøysbutikker er det ingen som har lekt med før, sier Else Ahlmann Nyre til NRK.

Startet med latskap

Da hun nylig ble åtte år, og lillesøster Grete fylte seks år samme måned, skrev de på invitasjonene at de gjerne ville ha brukte gaver. Men barna har allerede gitt bort egne leker i barnebursdager en god stund. Det hele begynte egentlig ganske tilfeldig.

– Det startet med at Grete skulle i bursdag, og jeg ikke orket å kjøpe bursdagsgave. Jeg ba henne finne noe på rommet sitt som hun kunne gi bort. Hun gjorde det, og jeg tenkte hvorfor ikke fortsette, sier mamma Ingebjørg Ahlmann Nyre.

– Er det ikke litt dårlig gjort mot barna ikke å la de få noe nytt til bursdagen sin?

– Det virker ikke slik. Det har ikke blitt kommentert negativt, det virker ikke som ungene har så mye fokus på det. Det er kanskje vi voksne som er litt redd for å gi bort ting som er blitt brukt.

Hør familien Ahlmann Nyre her:

En liten dose latskap ligger altså i bunn, men prosjektet er også miljøvennlig og plasserer seg dermed fint inn i en alternativ trend på gavefronten hvor vi beveger oss bort fra tradisjonelle, kommersielle gaver.

Alternativ trend

– Vi ser at vi gir mer tjenester og opplevelser, ting som konsumeres og blir borte og som man ikke trenger stable i skuffer og skap, sier forsker ved Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO), Anita Borch, som har forsket på gavegivning i over 20 år.

Hun viser også til en økning i veldedige gaver som geiter, tepper og varme klær via bistandsorganisasjoner som Unicef og Flyktningehjelpen, og hun mener gjenbruksgaver er en del av denne avkommersialiseringen av gaver.

– Man bruker mindre ressurser på å produsere ting hvis man gir noe som er brukt. Hvis man også har brukt gaven, kan enkelte oppleve det som mer genuint og som en ikke så kommersiell gave.

Spent på responsen

På barnerommet i rekkehuset i Trondheim har lillesøster Grete funnet frem klinkekuler hun fikk av venninnen Eva Marie i sin 6-årsdag. Klinkekulene blir fort en del av storesøsterens lek med Knertenfamilien.

Selv om barna har pakket inn sine leker og gitt bort i gave en stund nå, var famlien spent på hvor mange som ville gjøre det samme da de oppfordret til gjenbruk på bursdagsinvitasjonene.

– Det var ganske mange som gjorde det i Else sin bursdag. Vi tenkte at hvis én gjorde det var målet nådd, for dette er jo litt nytt, men det var flere som gjorde det. I barnehagen til Grete vet jeg det er flere som gjør det, men jeg tror vi er de første som har skrevet det på invitasjonen, sier Ingebjørg Ahlmann Nyre.

Barna må bidra selv

Det er ikke bare damene i huset som støtter prosjektet. Også pappa Åsmund Ahlmann Nyre synes det er bra med gjenbruksgaver, blant annet fordi barna må bidra selv.

– De må både finne noe som passer og noe som de har lyst til å gi bort. De trenger ikke være så opptatt av om tingen koster 49 kroner eller 79 kroner for det er de selv som bestemmer.

Nettopp at barna selv gir av sine egne leker synes forbruksforsker Anita Borch er en god idé.

– Gaven er på en måte garantert av giver. Det er en gave som giver har likt og som den tilgodeser mottaker: Jeg likte den, og jeg tror du kommer til å like den. Slik skaper du et slags bånd, noe som er hele poenget med gavegivningen.

– Skummelt

Men likevel er det litt skummelt å utfordre normene for hva vi kan gi i gave, synes Ingebjørg Ahlmann Nyre. Hun er redd for å bli oppfattet som gjerrig og lite gavmild av andre voksne.

– Jeg vet ikke hva som skjer bak min rygg, men jeg har tenkt at dette må jeg bare tørre.

Forbruksforskeren mener dette bunner i en gammel måte å tenke på rundt gavegivning hvor prisen på gaven skal stå i forhold til relasjonens verdi.

– Men i og med at vi har disse større trendene i retning av miljø og etikk hvor vi er litt trøtte av ting, så tror jeg det presser seg frem nye gavegivningsnormer hvor det å gi brukte ting vil bli mer akseptabelt etterhvert, sier Anita Borch.

Miljøgevinsten

Også organisasjonen Framtiden i våre hender som blant annet jobber for etisk forsvarlig og miljøvennlig forbruk, synes det er bra at noen tørr gå i bresjen med å gi gjenbruksgaver.

– Det krever et visst mot, men jeg tror vi vil se mer av det fremover. Jeg håper og tror denne familien er en trendsetter, sier leder for Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, til NRK.

Han peker på at brukte gaver gir en stor miljøgevinst og tror at økt aksept for å gi gjenbruksgaver er noe som vil tvinge seg frem.

– Jeg tror forståelsen for redusert forbruk vil komme mer og mer. Vi ser også at bruktbutikker er i ferd med å bli mer populære. Det er ikke bra for miljøet å kjøpe nytt hele tiden.

«Sirkulering av kvalitetsikrede leker»

Else Ahlmann Nyre står på rommet sitt med et kosedyr, en grønn fisk som likner litt på en hai, som hun fikk av venninnen sin Anna i bursdagsgave. Anna visste at Else ønsket seg en slik fisk, noe som gjorde at Else ble ekstra glad for gaven.

– Jeg er veldig glad i den, men det kan være jeg gir den videre, forteller Else.

Å gi gaver man har fått videre har ikke vært god skikk, men også dette er trolig i endring som følge av økt fokus på miljø og etikk, tror forbruksforsker Anita Borch. Mamma Ingebjørg Ahlmann Nyre synes det er i orden at gaver blir gitt videre. Hun ser på det som sirkulering av kvalitetsikrede leker.

– Man kan tenke to ting: Enten at man gir den bort fordi man ikke vil ha den lenger – eller at man gir den bort fordi det er en kjempeartig leke, og jeg vil at du skal få den fordi du er en god venn.

Både hun og barna er derfor forberedt på å se igjen gaver de har gitt til noen.

– Jeg må regne med at gaver vi gir bort blir gitt til noen andre. Da må vi tenke at det var en kvalitetsgave som gjør at man har lyst til å gi den videre.