Gal? I hvert fall nissegal!

Hele året ligger en hær av nisser nedpakket i skuffer, kister og skap i det lille røde huset ved enden av Jonsvatnet.

I begynnelsen av desember får de komme fram – og de setter mildt sagt sitt preg på hjemmet til Gjervan.

– Den første ble kjøpt på Røros for 30 år siden. Siden har galskapen tatt overhånd.

– Du kaller det galskap.

– Naboene sier det ja.

Her er det alle typer nisser over alt i huset. Det er fjøsnisser, ”colanisser”, glansbildenisser, nissekoner og nissebarn. Og ingen er like.

Greier ikke stoppe

– Jeg tenkte jeg skulle gi meg da jeg passerte to tusen, sier Gjervan.

Men det var visst ikke så lett. Hvert år i adventstida må han ut i butikkene for å se om det fins nisseframtoninger han ikke har fra før.

Men det er ikke lett å finne plass til dem.

– Jeg gleder meg til dette hvert eneste år. De ligger i kistene for det meste og jeg hører dem dunke, men jeg bryr meg ikke om det untatt i denne tida.

Og når han ikke går rundt og koseprater med nissene sine hjemme, kjører han buss i Trondheim – iført fjøsnissekostyme. Hva ellers?