Hun vokste opp som brukseierdatter på det vesle sagbruksstedet Byafossen nord for Steinkjer, født i 1843. Hun døde først i 1938, som 95-åring, i Egge vest for byen.
Få kvinneskikkelser har fått en slik ny oppmerksomhet og en slik renessanse gjennom kvinnestemmerettsjubileet i 2013 og nasjonsjubileet i 2014, som Steinkjerkvinna og sanitetskvinna, Fredrikke Marie Qvam.
Lørdag formiddag kom ny heder Qvam til del da en obelisk med er relieff av henne, utført av billedhoggeren Marit Wiklund, og med inskripsjonen "Frihet - folkehelse - stemmerett," blei avduka på Egge kirkegård.
Personlig indignert over at hun ikke fikk stemme
Qvam så på kvinner stemmerett - på linje med menns som en sjølsagt ting, og dermed en stor urettferdighet hun personlig blei utsatt for, så lenge hun ikke fikk denne retten.
Det personlige engasjementet var viktig for det arbeidet hun utførte.
På 23 år fra 1890 til 1913, da den kvinnelige stemmeretten blei innført her i landet, var kvinners stemmerett oppe til behandling i Stortinget 15 ganger.
Den politiske utviklingsprosessen tok lang tid.
Stifta og dreiv Norske kvinners sanitetsforening
Samtidig med det kvinnepolitiske arbeidet, gikk Qvam som hadde egen erfaring med barnedød, i gang med å få kvinnene til å ta grep om å bedre folkehelsa i landet.
Hun stifta Norske kvinners sanitetsforening og satt i spissen for denne organisasjonen gjennom store deler av sitt liv.
Qvam nøt stor respekt i den internasjonale kvinnebevegelsen og var norsk representant mange steder rundt om i verden på sentrale kvinnekongresser, opp i anselig alder.
Men lenge befant trønderpioneren Qvam seg i skyggen av de mer sentralt plasserte hovedstadskvinnene Fernanda Nissen og Gina Krog.
Ei stor forsamling hadde møtt fram i finværet i Steinkjer for å overvære avdukinga av det nye minnesmerket over den trønderske kvinnepioneren Fredrikke Marie Qvam.
Foto: Arild Bye / NRKKåra til den nest viktigste kvinne landet har fostra
Men da avisa Verdens Gang for to år siden som en del av stemmerettsjubileet skulle kåre de mest innflytelsesrike kvinnene i Norge i moderne tid, var det Fredrikke Marie Qvam som kom på plassen etter Gro Harlem Brundtland, som den nest viktigste kvinne landet har fostra.
Se hvem VG's panel kåra til de viktigste kvinnene i Norge i 2013
Samtidig kom en stor biografi ut om Qvam med tittelen "Rabaldermenneske og strateg", skrevet av Magnhild Folkvord. Der blei endelig rollen hennes synlig som bakmennesket, korridorenes dronning.
Qvam var gift med den norske Venstre-statsministeren Ole Anton Qvam. Ei tid var mannen norsk statsminister i Stockholm. Som statsministerfrue var Fredrikke Marie en sterk pådriver for å få unionen med Sverige oppløst.
Ei kvinne av uvanlig format
Stortingsrepresentant Elin Agdestein avduka minnesmerket lørdag.
– Store, lille Fredrikke Marie Qvam, sa Agdestein. Og slo fast at Qvam hadde levd i ei radikal tid, nasjonalt og sosialt, og skreiv seg inn i nasjonens historie med gullskrift.
Se NRK's program om Qvam i stemmerettsserien om de viktigste kvinneskikkelsene Norge har fostra.
