Fra NM-billett til plastpose

Stig Westerhus sitter hjemme ved kjøkkenbordet i Trondheim. Foran ham ligger mange hundre gamle mynter, som er sirlig plassert i hver sin plastlomme.

Han er myntsamler, og har spesialisert seg innen norske bruksmynter. Han husker veldig godt hvordan det startet. Han var bare fem år da en venn av faren ga ham en femøre fra 1875.

– Det var stort for en liten guttunge. Den var jo ingenting verdt den gangen, men det hadde ikke noe å si. Det var veldig spesielt for meg, og siden den gang har jeg bare fortsatt å samle.

I dag, 42 år senere, har samlingen vokst seg stor. Han har blitt formann i Trøndelag numismatiske forening, og fått sitt eget rom nede i kjelleren hvor han kan dyrke hobbyen. Der er veggene stappfulle av permer, kataloger og myntsamlinger fra gulv til tak.

50-øringen pensjonerer seg

1. mai blir en spesiell dag for norske myntsamlere. Da går 50-øringen ut av produksjon, og ørene er historie.

Grunnen er at 50-øringen ikke lenger fungerer som vanlig betalingsmynt, ifølge Norges Bank.

– Vi ser at den leveres ut i butikker som veksel, men folk bruker den ikke videre. Dermed sirkulerer den ikke, og blir bare liggende, sier assisterende direktør, Leif Veggum, i avdelingen for kontante betalingsmidler i Norges Bank.

Og det blir dyrt for staten. De siste årene har Norges Bank levert ut mellom 15 og 22 millioner 50-øringer i året. Ved utgangen av mars var det rundt 370 millioner 50-øringer i omløp i Norge. Det tilsvarer 185 millioner kroner.

Les også: Sverige blir 50 øre fattigere

– Litt vemodig at ørene forsvinner

Westerhus synes det er litt vemodig at de forsvinner. Han kikker ned på samlingen sin, som består av 13 forskjellige 50-øringer, siden den første kom ut i 1874.

– Bruksmessig er det helt greit, lommene blir jo lettere uten 50-øringene. Men som samler synes jeg det er litt synd. Det kan jo hende at interessen for 50-øringer stiger når de går ut av produksjon. Det dukker alltid opp nye samlere når en myntvalør forsvinner.

Han husker godt hva han fikk for 50 øre da han var liten. Det lå en butikk like nedi gata, som han sprang til for å kjøpe godteri.

– Jeg husker de hadde store krukker med forskjellige drops. Det var tre for ti øre, eller én for fem øre. Så jeg fikk mye drops for 50 øre!

Det har skjedd litt siden den gang. I dag får man så å si ingenting for 50 øre.

HVA FIKK DU FOR 50 ØRE NÅR DU VAR LITEN? DEL DINE BARNDOMSMINNER UNDER.

Les også: Betalte lisensen med 50-øringer

Bærer på mye historie

Det er én 50-øring som er helt spesiell for Westerhus. Den ligger inne i en liten hvit lomme, godt skjermet fra dagslys. Ingen får lov til å ta på den uten hvite tøyhansker. Øynene hans gløder mens han forteller om den.

– Den ble laget i 1942 mens den norske regjeringen var i eksil i London. De trodde det kom til å bli myntmangel hjemme i Norge ved frigjøringen, men i 1945 var det ikke bruk for den. De la den ut for salg i ett år, og resten ble destruert. Derfor er det ikke mange som har den, og det gjør den verdifull. Den er nok verdt rundt 4000 kroner i dag.

Han undersøker mynten under en lupe med raske fingre. Det er tydelig at han har gjort det før.

– Jeg har jo holdt på i noen år nå. Alt med mynter fascinerer meg. Historien som ligger bak, alle de ulike variantene,kopiene og forfalskningene. Det blir som en skattejakt, man er alltid på jakt etter noe spesielt.

Kan lønne seg å spare

Noen kilometer unna huset til Westerhus ligger Riibe Mynthandel i Trondheim. Bak en solid kontorpult i andre etasje sitter Rune Tovmo i et fasjonabelt kontor. Han kan det meste som er verdt å vite om mynter.

– Det myntsamlerne leter etter er usirkulerte mynter, det vil si de som aldri har vært brukt på markedet. Mynter det ikke finnes så mange av er også mye verdt.

Feilproduksjoner kan faktisk også heve verdien på en mynt. Tovmo viser frem en 50-øring fra 2011. Ved første øyekast ser den helt normal ut, men hvis man konsentrerer seg kan man se at 11-tallet er speilvendt.

– Disse kan bli litt verdt i fremtiden, men det er vanskelig å si.

Likevel tviler Tovmo på at dagens 50-øringer kommer til å bli noe særlig verdifulle. Grunnen er at det finnes så vanvittig mange av dem.

– Folk kan bare levere inn de fleste til banken. Men, hvis de har noen som nesten er helt perfekte, det vil si gylne og blanke, så kan det være lurt å ta vare på dem.

Vi går ned i kjelleren. Her står bøtter på bøtter med gamle mynter som venter på å bli sortert.

Norges mest verdifulle 50- øring er fra 1920, og har en prislapp på 25.000 kroner. Tovmo viser meg den i en katalog. De har den ikke inne, for den er veldig sjelden, og vanskelig å få tak i.

– Det finnes veldig få usirkulerte mynter fra dette året. Grunnen at staten tok inn de gamle 50-øringene som var i bruk, og lagde et hull i dem. Dermed finnes det få nye som aldri har vært i sirkulasjon.

Ubrukelig etter 1.mai

Etter 1. mai kan du ikke lenger bruke 50 øre i butikken.

– Prisene i butikken vil fortsatt bli oppgitt i kroner og øre, men når du betaler kontant blir sluttsummen avrundet til nærmeste krone, forklarer Veggum i Norges Bank.

Hvis ikke du vil spare på dine 50-øringer kan det lurt å levere dem inn til banken. Fra og med 1. mai har ikke lokale banker lenger plikt til å ta dem inn, men mange gjør det likevel. Eventuelt kan du levere myntene direkte til Norges Bank. De innløser 50-øringer frem til 2022.

– Det betyr at myntene ikke mister verdien sin. Du kan fortsatt få vekslet dem inn i ti år fremover.

Myntene som samles inn blir destruert i en stor kvern. Etterpå selges de videre som metall på markedet.

Frivillige organisasjoner, som Kreftforeningen og SOS-barnebyer, har startet aksjoner for å få tak i dine 50-øringer.

Kronen består- foreløpig

Det er rundt 30 år siden 25-øringen gikk ut av produksjon, og i 1991 forsvant 10-øringen. Nå er det 50-øringen sin tur. Spørsmålet er hvor lenge kronen får leve?

– Vi har ingen planer om å trekke tilbake kronen, men det er utviklingen som bestemmer, sier Veggum.

Tilbake på kjøkkenet hos Westerhus er han ikke i tvil om at han kommer til å spare på alle sine 50-øringer.

– Jeg synes 50-øringen er veldig fascinerende. Den ble flittig brukt i gamle dager, men hadde likevel stor nok verdi til at den ble tatt vare på.

Westerhus har overført hobbyen sin til sønnen, og selv blir han aldri ferdig med mynter.

– Man blir ikke rik av det, men det er absolutt verdt det.