Hopp til innhold

Flere oppdrettsanlegg er rammet

Fryktet virussykdom brer seg. Nå forlanger oppdretterne en ny politikk. Sykdommen lar seg neppe stoppe.

Oppdrettsanlegg, oppdrett av laks.

Oppdretterne sier nei til total slakting i anlegg med smitte.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Virussykdommen Pancreas disease bryter regelmesig ut sør for Smøla. Lenger nord er den nesten holdt i sjakk, men den tida kan være forbi.

Det er siden nyttår påvist ti tilfeller i Midt-Norge. Den er også oppdaget lengre nord tidligere år, mern ikke så omfattende.

De ferskeste tilfellene er alarmerende, mener Mattilsynet. Sykdommen ble påvist på et anlegg på Hitra ved årsskiftet. Dette anlegget ble tømt for fisk i januar. Etter det ble sykdommen påvist på nok et anlegg på Hitra og det var mistanke om utbrudd på tre lokaliteter på Frøya.

Må slaktes

Mattilsynet bekrefter smitten og krever slakting på to av anleggene.

– Det er på grunn av beliggenhet og smittefare, sier Knut Rønningen ved Mattilsynet i Trøndelag og Møre og Romsdal.

– På de to andre anleggene er vi mer usikre på om det er grunnlag for å pålegge slakting, men Marin Harvest tar ut fisk her på eget initiativ, sier han.

Også Salmar rammes av dette. De eier anlegget på Hitra.

Illustrasjon oppdrettsanlegg

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) mener at utslakting av hele lokaliteter er uhensiktsmessig og kostbart.

Foto: Villa

Store tap

Til sammen på alle anleggene er det snakk om mer enn fem millioner fisk.

Sykdommen smitter ikke til mennesker og den har ingen betydning for hva fisken brukes til, men den må slaktes uavhengig av hvor tung den er.

Det kan bety en del tap for næringa. Sykdommen kan også være dødelig for fisken med de tap dette medfører.

Ved den ene lokaliteten er det snakk om laks på rundt fem kilo, eller er de rundt tre kilo.

Krever nytenkning

Sykdommen ble oppdaget i Irland i 1976 og påvist i Norge i 1989. Så langt har næringa og myndighetene vært enige om all fisk i anlegg med påvist smitte nord for Smøla må slaktes. Dette for å hindre spredning nordover.

Nå har næringa snudd.

For første gang er de enige om å snu. I ei pressemelding fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) skriver de at erfaringene med utslakting av hele lokaliteter er uhensiktsmessig og kostbart.

– Skal vi klare å løse PD-utfordringene, må det gjøres noe med regelverket og myndighetenes strategi for håndteringen av utfordringen. Myndighetene må legge til rette for nye grep nå, sier direktør for helse og kvalitet i FHL, Henrik Stenwig.

Laks i mære

Oppdretterne vil slakte syk fisk og ikke ta alle.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Vil leve med det

FHL skriver at denne virussykdommen forårsakes av et virus som ikke kan medføre sykdom på annet enn fisk, og virusforekomst har ingen betydning for fisken som mat for folk.

Viruset har ulike varianter, der noen er mer vanlig enn andre. Virus kan være på fisken over lengre tid, og uten at det medfører sykdomsutbrudd.

Utslakting-strategien innebærer derfor at påvisning av virus ofte vil medføre at også fisk som ikke er syk må fjernes.

– Det innebærer blant annet at en må akseptere at virus kan påvises i anleggene og at det bare er syk fisk som må fjernes, sier Stenwig.

Mattilsynet avventer

Denne debatten har pågått ei tid og Mattilsynet er kjent med det. Men de vil ikke ha noen mening om denne saken så langt.

– Vår oppgave er å handle etter de regler som gjelder, sier Rønningen.