– Da jeg kjøpte huset i Ulvilla i Verdal, hadde jeg ingen anelse om hva som lå på loftet, sier Oddleif Sellæg til NRK.
Han kjøpte huset i 2009. Da hadde det stått tomt siden 1986 og var temmelig forfallent. Både i kjelleren og på loftet var det fullt av gjenstander, brev og bilder.
Og i ei kiste på loftet fant han noe spennende.
– Der lå det nemlig fire gamle økser, sier Sellæg.
Øksene var ikke merket på noen måte som kunne fortelle hvor gamle de var.
– Gutten min trodde det var vikingøkser. For å få det bekreftet eller avkreftet tok jeg kontakt med Stiklestad nasjonale kultursenter.
Kan være utenbys fra
– To ser ut til å være gamle, de to andre er vi mer usikre på, sier Per Steinar Brevik, konservator og arkeolog ved Stiklestad nasjonale kultursenter.
Den ene øksa er spesielt interessant, da den er av en uvanlig type til å være i dette området.
– Å smi økser er ikke det enkleste arbeidet, og det var oftest spesialiserte smeder som laget slike redskaper. Men vi kan allikevel ikke utelukke at det er laget lokalt, sier Brevik.
Få bevarte økser fra middelalderen
En av landets fremste eksperter på feltet, Roald Renmælmo som er doktorgradstipendiat i teknisk bygningsvern og restaurering, mener øksa er fra middelalderen.
– Det er en øksetype, eller bile, som var svært vanlig den gangen. Og selv om øksene er vanskelig å datere, er jeg temmelig sikker på at øksa med den lange eggen er fra tidsrommet 1400 - 1600 e.kr.
Datering er vanskelig, ikke minst fordi omstendighetene rundt funnet ofte er uklare. Men dette er ei øks som har en fasong som var typisk for 600 til 700 år siden.
I vikingtida var det vanlig at økser og andre redskaper ble lagt i grava sammen med den avdøde. Mange av vikinggravene i Norge er åpnet og undersøkt. Derfor finns det også mange bevarte økser fra den perioden.
– Når vi kommer til middelalder er denne skikken opphørt. Vi har derfor langt færre bevarte økser fra middelalderen, sier Renmælmo.
Gammel lærer
I huset i Ulvilla i Verdal sitter Oddleif Sellæg og lurer på hvor gamle økser han har funnet.
Det var skolemester Peder Brønstad som fikk bygd huset i Ulvilla i Verdalen i 1935. Han var veldig interessert i historie og samlet på gamle redskaper og annet som han så verdi i.
Brønstad drev også med egne utgravninger fra 1925 og et stykke ut på 1930-tallet.
– Det var også slik at læreren var et midtpunkt i bygda den tida. Når folk hadde noe de lurte på, var det ofte læreren de tok kontakt med, sier Sellæg.