Fatima skriver svar til Hans Rotmo:

20-åringen fra Verdal skriver nå svar til Hans Rotmos nye og sterke angrep på muslimer.

Vil ikke bli nedvurdert og sjikanert

Til den utflytta vømmølskaperen og tidligere radikale visepoeten Rotmo har hun ett svar på hans stadig mer rabiate muslim-fobi:

– For noen år siden fant du ut at du ville starte å sparke nedover i istedenfor oppover. Du produserte den ene islam- og innvandrerfiendtlige sangen etter den andre. Du degraderte mennesker til lopper og lus.

Og hun fortsetter:

– Du skapte fiendebilder og satte innvandrer og nordmenn i opposisjon mot hverandre. I går slo du til igjen, i et intervju i Trønder-Avisa hevder du at muslimene er en miljøforurensing i Europa.

Den unge muslimen er i dag avbilda i Trønder-Avisa, utenfor Stiklestad kirke i Verdal, som norsk trønder-muslim.

Muslimsk verdalsjente

Til NRK sier Fatima søndag at hun mener Hans Rotmo tar feil når han frykter at muslimsk og europeisk kultur skal bli to parallellkulturer som aldri kan forenes.

Hun mener hun sjøl er et godt eksempel på at en muslim er en like god trønder for det.

Les her NRKs sak om Hans Rotmos nye angrep på muslimer.

Henvender seg i brevs form

Innlegget på bloggen sin skriver den unge kvinna fra Verdal i formen som et brev til den omstridte visedikteren fra bygda. Ei bygd også hun nå er blitt en del av, etter å ha kommet dit som flyktning fra krigen i Irak. Hun starter med ordene:

– Kjære Hans Rotmo. Mitt navn er Fatima Almanea, og jeg er en verdaling på lik linje med deg.

Så fortsetter hun med å forklare sin bakgrunn og sin nåværende posisjon i det landet hun har kommet til og fått føle som sitt hjem.

– Jeg har bodd i vår vesle bygd i åtte år, hvor jeg har gjort mitt ytterste for å være et positivt tilskudd til lokalmiljøet.

Fatima er i dag en godt integrert norsk-iraker, frilansjournalist, ungdomspolitiker og arbeider som bibliotekar.

Les hele 20-åringens blogg-svar til Rotmo her.

Starta bloggen heilt nylig

Fatima oppretta bloggen sin for tolv dager siden. 19. mai i år skreiv hun, som en start:

–Det klør i fingrene. Jeg kjenner trangen etter å skrive noe, en tanke, en ide, hva som helst. Ikke overraskende, kommer jeg på nok et sprøtt påfunn.. hvorfor ikke starte en blogg!
Og nå sitter jeg her, en time senere å skriver på mitt første innlegg.

I dag kan hun bli lest av svært mange. Og ordene til Hans, hennes sambygding lyder:

– Overraskende nok trigger fordommene dine frustrasjonen i meg, du gir meg en håpløs følelse, men det bare for i dag. I morgen skal jeg og smilet mitt atter ut igjen for å ta tilbake min identitet, den du stadig prøver å besudle.