Han ble umiddelbart ilagt karantene og kan nå motta tre nye måneder med statsrådslønn,
.– Stor usikkerhet
Tidligere arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) ble arbeidsledig da han 16. desember i fjor ble erstattet av Anniken Hauglie (H) som arbeids- og sosialminister. Siden han verken hadde stortingsplass eller jobb å returnere til fikk han tre måneders etterlønn fra staten, 105.337 kroner i måneden, før skatt.
– Som mange andre opplever også jeg en usikkerhet og den beryktede klumpen i magen for hva man skal leve av fremover og hvor lang tid det vil ta før jeg får ny jobb. Det er ikke noe annerledes for meg enn alle de andre som opplever å miste jobben nå, sa Eriksson til Dagbladet i starten av mars.
Ble rådgiver
Tre dager før perioden med den utvidede etterlønnen skulle gå ut 16. mars, aksjonerer Robert Eriksson, skriver Adresseavisen.
Søndag 13. mars stifter han selskapet Løkka i Livet AS, et rådgivings- og konsulentselskap for blant annet helse-, arbeidsmarkeds-, pensjons- og næringspolitikk. Dermed ble det opprettet sak hos karantenenemnda i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Tar vedtaket til etterretning
31. mars besluttet karantenenemnda å ilegge Eriksson seks måneders karantene, og i karantenetiden blir det gitt full lønnskompensasjon, tilsvarende lønnen Eriksson hadde som statsråd. Siden karantenetiden gjelder fra da han gikk av, utløser firmaetableringen til Eriksson karantenelønn i de tre månedene etter tre måneder med etterlønnen fram til og med 15. juni.
Robert Eriksson bekrefter saken i en tekstmelding til Adresseavisen:
– Jeg kan bekrefte at jeg har etablert selskapet Løkka i Livet AS, og jeg tar Karantenenemndas vedtak til etterretning.
Gjorde det samme
Også tidligere Ap-statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen startet i sin tid konsulentselskap, fikk karantene og maks etterlønn fra regjeringen. Schjøtt-Pedersen gikk av som statsråd oktober 2013, og varslet at han ville starte konsulentselskap når hans tre måneder med etterlønn tok slutt.
Dermed fikk han karantene og etterlønn i ytterligere tre måneder, den gang 99.589 kroner hver måned fram til 15. april 2014.
Schjøtt-Pedersen benektet overfor VG at målet med å opprette selskapet var å motta etterlønn i tre ekstra måneder.
– Selvsagt ikke. Jeg har jo også i hele perioden ønsket å avklare framtidig arbeid. Fra det tidspunkt ville jeg verken ønsket eller hatt behov for etterlønn. Mye kan likevel tyde på at jeg ville fått karantene uansett hvilken jobb jeg hadde gått til i privat sektor, skrev Schjøtt-Pedersen i en tekstmelding til avisa i april 2014.