Mener det foregår en urovekkende prosess i verdens innsjøer

De kan være grunne eller dype. Glitrende og stille. Til og med mystiske og dødelige.

Omtrent 5 millioner kvadratkilometer av jordens overflate er dekt av naturlige og kunstige innsjøer. Og disse bugner av unikt liv.

Men noe er i ferd med å skje. Og endringene skjer i en urovekkende fart, viser en ny studie.

For i tillegg til at verdens innsjøer sliter med oppblomstring av alger, samt tap av oksygen, står de også overfor en annen stor utfordring:

Ferskvannet fordamper med større hastighet enn først antatt.

En tørst himmel

Det er forskere ved universitetet i Texas som står bak den nye studien. Til sammen har de analysert hele 1,4 millioner innsjøer verden over.

De har blant annet brukt satellittbilder som viser månedlig vanntap i årene mellom 1985–2018.

Forskerne har tatt hensyn til flere ting, blant annet fordampningshastighet, overflateareal og endringer i varmelagring. Dette har de gjort i hver eneste innsjø.

Resultatene viser at innsjøene totalt fordamper 15,4 prosent mer vann enn tidligere estimater har vist, forklarer økolog Gang Zhao.

Han sier himmelen er «tørstere» enn noen gang.

Fordamper mer enn vi bruker

Høyere temperaturer og økt stråling fra sola gjør at himmelen slurper i seg vannmolekyler som aldri før. Disse spres deretter ut i atmosfæren.

Tidligere estimater er basert på fordampningshastigheten, men de har ikke tatt hensyn til det store volumet av vann som går tapt. Dette kan være på grunn av vann som både fryser og tiner, forklarer forskeren.

– For å få et pålitelig mål, må derfor fordampning beregnes uavhengig for hver innsjø, sier Zhao. Og det er nettopp dette han og kollegene nå har gjort.

Fordamper mer enn vi bruker

I et globalt perspektiv kan den totale fordampningen være større enn den kombinerte bruken av vann i husholdninger og industri, mener forskerne.

Nå håper de resultatene kan bidra til bedre forståelse, og at alle som jobber med dette kan bruke det nye datasettet de har utviklet.

– Man kan bedre forstå hvilken rolle disse vannforekomstene spiller i ulike systemer. Dette kan være alt fra global værvarsling til flom- og tørkemodellering under klimaendringer, sier Zhao.

Er bekymret

Anne Lyche Solheim er sjefforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Hun sier økt fordampning i tørre områder i verden byr på en rekke utfordringer.

– Det vil redusere vannvolumet i innsjøene og gjøre dem mer sårbare for forurensning. Dette kan skape problemer for vannforsyning til jordbruk og befolkning. Særlig i utviklingsland, sier hun til NRK.

Slike problemer kan også oppstå på nordlige breddegrader i år med lite nedbør, men da i mindre omfang

Det er forurensing som bekymrer henne mest.

– Vi er bekymret for utviklingen. Klimaendringene med kombinasjon av varmere vann og veksling mellom tørkeperioder med lav vannstand og styrtregn, vil kunne forverre effekten av forurensing. Det kan også påvirke det biologiske mangfoldet negativt.

– Styrtregn vil kunne øke tilførselen av næringssalter fra jordbruket og overløp i kloakkrenseanlegg. Det vil kreve omfattende tiltak for å motvirke dette, sier Solheim.

Den nye studien er publisert i Nature Communications.