– Da jeg kjente igjen ting i ruinene ville jeg bare se bort

– Jeg fikk den fordi jeg mistet en kanin i gresset da jeg var tre år gammel. Da oldefar i Tyskland hørte det sendte han en bamse til meg, også døde han en uke etterpå. Så den betyr mye for meg. Det er den jeg har nå. Det er barndomsminnet mitt, sier 13 år gamle Tommy Hasvåg.

Minnene i ruinene

Det rasler i glass når Tommy går på branntomta sammen med foreldrene Åge Hasvåg og Birgit Fossvik. De baner seg vei mellom lekasteiner, svarte hauger med kull, glass og takstein. Alt er brent og det lukter svidd. Ingenting er igjen.

– Sjela mi har jeg antakelig på kjøkkenet. Der stod jeg og så utover havet mens jeg laget mat og bakte. Det var en del av hverdagen, noe jeg likte. Kjøkkenet ligger antakelig i en haug under lekasteninen bortpå der, sier Birgit og peker bort på haugen som ligger et stykke unna.

Les også: De mistet trolig både jobb og hjem

En del som mangler

Nå bor de i sommerhuset til Birgits foreldre og prøver å gjøre seg kjent med kjøkkenet og slå seg til ro med at det som var nå er borte.

– Vi visste tidlig at huset var borte, at alt vi eide var borte. Det var uvirkelig. Det jeg har på meg er det jeg har og de to plastkassene i bilen med noen papirer i er det jeg eier, sier Birgit stille.

For Åge er det tungt å ikke finne et kjært minne etter hans egne foreldre.

– Gullringene etter foreldrene mine har jeg ikke funnet og det er veldig tungt at de nå er borte for ettertiden. Jeg føler skyld for at jeg ikke tok bedre vare på dem, sier Åge.

Å ikke lenger ha sitt eget hjem gjør også at Åge har mistet trygghetsfølelsen som var så god å ha.

– Jeg var skrekkslagen

For Tommy ble det en brutalt å oppleve brannen på så nært hold.

– Det er helt forferdelig å høre at det brenner. Den følelsen var ikke likt noe annet. Jeg var veldig redd og jeg skalv. Det var intenst. Jeg liker egentlig ikke flammer og jeg har bestandig tenkt at det her huset kommer vi aldri til å miste, sier Tommy.

Mamma Birgit må vekke sønnen den mandagskvelden 27 januar. De må nemlig evakuere. Tommy tar med seg ipad-en, telefonen, bankkortet, penger og bamsen fra oldefar.

– Jeg var i sjokk og jeg var redd. Jeg var skrekkslagen, sier Tommy.

Nå er det bare den gulgrå bamsen som minner ham på at det hvitmalte rommet han sitter i er hans.

– Når vi hadde huset stod den på hylla, men etter brannen har jeg blitt enda mer glad i den. Jeg bruker å ha den under puta så han kan passe på meg hver natt, sier Tommy stille.

Må starte på nytt

Tilbake på branntomta har påskeliljene nå funnet veien opp fra det brente gresset. Rundt 60 bygninger brant ned i den voldsomme brannen. For familien Hasvåg/Fossvik handler det nå om å starte på nytt.

– En blir kanskje revet litt i biter. En må lete litt for å finne igjen seg selv og samle sammen noen tråder så man kan begynne på igjen, sier Birgit.

Og fokuset endrer seg når man opplever å miste alt man eier og har.

– Nå setter jeg pris på en del ting på en annen måte. Den tiden jeg har sammen med ungdommen er blitt mer verdifull. Vi jobber mye og er mye borte, men nå er bare det å sitte ved et kjøkkenbord og ta en kopp te og prate litt blitt mye mer viktig, sier Birgit.

Hun skulle gjerne gått inn i sitt gamle hus og satt seg ned med kaffekoppen, lagt bena på bordet og sett utover havet.

Hør familiens sterke historie i Mellom himmel og jord.