Ung ny norsk dramatikk

De var rimelig spente, ungdommene på første benk i teaterkjelleren på Trøndelag Teater. Fire av 49 tekster er plukket ut til framføring i prosjektet Unge dramatikere. Ytterligere fire tekster skal leses opp lørdag.

En heftig premiere med fire stykker på løpende bånd. Tekstene har de fått bearbeidet og utviklet sammen med profesjonelle folk, men perioden på scenen har vært kort.

Gjenkjennbart

Først ute var Forventninger av Ingrid Torkilsdatter Schanke. En klart gjenkjennbar opplevelse om en far som mener at han selv er et tapt fotballtalent og som vil ha sin sønn inn i sin egen drøm.

Mange har vel vært på fotballbanen og hørt de ofte litt framtunge menn som gauler ut et lite utvalg, men stadig gjentatte sett gloser om hva som burde skjedd med ballen, dommeren og kanskje andre.

At mennesket har to ører og en munn gjelder ikke her. Bare en eneste sannhet.. Mor rives litt hit og dit, men velger den enkleste veg. Jatter med sånn passe.

Gutten har selvfølgelig andre talenter som far avskyr. Plottet fungerer, mange gode replikker og iakttagelser og det er morsomt. Kanskje noe vel dramatisk slutt.

Ensomhet

18-årige Erling Gjeset, som selv er skuespiller i et annet stykke, gir oss; Abonnenten du prøver å oppdrive, eksisterer ikke.

Det framstår gjennom en lege og en pasient. Tema er eksistensielt om dystert, ensomhet. Hvem som er mest ensom her, skal vi ikke røpe, men stykket har overraskelser. En bra tekst med lystige innspill blant eksistensielle refleksjoner og et snev av underfundighet.

Manus er en dialog, stort sett sittende og tåler det.

Nådeløst

Ane Sofie Tønne Nesse er 13 år. Hun har skrevet stykket Brann av følelser.

To ungdommer møtes og blir kjent, litt kjent. Vi får gradvis avdekket den enorme kontrasten det er mellom oppvekstvilkårene de to har. Skyggene av usikkerheten og skammens hvite løgner blir større og større.

Det hele skjer i stort tempo, er nådeløst og det ender dramatisk.

Hun vil dypt med teksten og klarer det ganske bra. Det er en krevende form.

Fornøyeleg

Ragnhild Johanne Risnes er 15 år. Ho har skreve Forleggjaren frå helvete. Det er ein tilsynelatande ustoppeleg straum av viltre formuleringar og gode poeng, fint samanvove.

Ein verbal musikal der vi ikkje kan vite noko om neste steg. Det er ikkje ofte så mange klisjear speler godt på ei scene, men her gjer dei det. Kløktige lissepasningar med undertone.

Handlinga seier eg ikkje noko om, anna enn at ein forfattarspire frå bygda prøver seg hos ein urban forleggjar som og kjem utanbys frå, noko han inderleg foraktar.

Framføringane er gode og dette stykket er det av dei fire som får best hjelp frå scenografien, men det har ein ide og eit manus som står på eigne bein.

• Ung fersk norsk dramatikk 2012