Dette skjuler seg i Olavsbrønnen

– Du kommer ned med beina først og må ned for å plukke mynter, så plassen kan bli en utfordring, sier Arnt Kolstad, brannkonstabel i Trondheim brann- og redningstjeneste.

Han er på vei ned i den trange, tolv meter dype Olavsbrønnen i Nidarosdomen, som første mann på 2000-tallet.

Det har vært sagt at vannet i brønnen skulle ha en helbredende kraft. I moderne tid har den fungert som en ønskebrønn.

Bøtter med penger

Iført oksygenmaske, drakt og hjelm blir han firet ned i dypet. Og etterhvert heises de første bøttene med mynter opp i dagen.

Etter ett kvarter må han opp for å ta en pause, nede i brønnen er det varmt og klamt.

– Det gikk bra, men det er mye mynt der nede. Jeg så ikke noe til bunnen, sier Kolstad.

Fant gebiss og brev

Folk ofrer mer enn mynter i Olavsbrønnen. Det dukker også opp en rosenkrans og et innpakket brev.

– Det inneholder ett eller annet som forskningsavdelingen skal åpne pent opp, så skal vi se om det skjuler seg en eller annen gåte her inne, sier Steinar Bjerkestrand, direktør ved Nidarosdomens restaureringsarbeider.

• Nidarosdomens skjulte skatt

John Sundet er pensjonert restaureringsarbeider og var med da brønnen ble tømt i 1949. Da ble det funnet lite av verdi.

– Vi hadde opp elleve bøtter. Det var rask, skruer og blant annet et gebiss.

Omkom i dypet

Brønnen i Nidarosdomen har også en dyster historie.

En verksmester ved restaureringsarbeidene døde på bunnen av brønnen 13. april i 1896 etter at han gikk ned i dypet med lite hjelp og uten oksygen.

• Kjente fjes pryder Nidarosdomen

– Det står i dagboken at de hørte en vill, redselsfull latter. Og det var antageligvis han som begynte å bli dårlig, han besvimte og døde senere der nede før de rakk å få han opp igjen, forteller Tove Søreide, rådgiver, Nidarosdomens restaureringsarbeider.

Midler til guttekoret

Hvor mye fredagens aksjon innbrakte i kroner og øre er ikke kjent. Men da brønnen ble tømt i 1988, heiste man opp 35.000 kroner.

Pengene går til driften av Nidarosdomens guttekor, etter et vedtak som ble gjort i 1950.

• Dristige figuerer på kirkeveggen

– Nettopp fordi guttekoret representerer nesten en tusenårig tradisjon, og det er kanskje koret som representerer kirken mest i dag. Jeg skal love at de pengene kommer godt med, sier Bjørn Moe, dirigent for Nidarosdomens guttekor.