Hopp til innhold

Reineier fra Snåsa delte erfaringer i Fukushima

Statens strålevern og en norsk reineier har delt erfaringer fra katastrofen i Tsjernobyl med folk i Fukushima i Japan.

Reinsdyr

En flokk rein fotografert ved Røros. Reindriftsnæringen ble hardt rammet av radioaktiv forurensing etter Tsjernobyl. Nå deler en fra denne næringen sine erfaringer med folk som er rammet av utslipp i Japan.

Foto: Arne A. Tønset / Scanpix

– Vi har bidratt med den kunnskapen vi har fra å håndtere Tsjernobyl-ulykken i Norge, sier Astrid Liland, seksjonssjef i Statens strålevern til NRK.no.

Mandag var det to år siden jordskjelvet og tsunamien i Japan der 19.000 mennesker mistet livet.

Seksjonssjef Astrid Liland

Seksjonssjef Astrid Liland i Statens strålevern. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK
Strålingssjekk i Fukushima

Barn fra det evakuerte området i Fukushima sjekkes for radioaktiv stråling. Fotografiet er tatt 13. mars i 2011.

Foto: KIM KYUNG-HOON / Reuters

Katastrofen førte også til at atomkraftverket i prefekturet Fukushima ble ødelagt, og tusenvis av mennesker ble evakuert fra hjemmene sine på grunn av radioaktive utslipp.

Frykter for livsgrunnlaget

Statens strålevern er altså med på gi råd til Japan, og på det siste seminaret som ble arrangert i Fukushima, deltok også en reineier fra Snåsa i Nord-Trøndelag.

Astrid Liland sier at befolkningen i Fukushima nå opplever det samme som reinere i Norge gjorde i 1986, nemlig at den radioaktive forurensingen truer eksistensgrunnlaget deres.

– Derfor tenkte vi det kunne være positivt å bringe med de erfaringene fra Norge til Fukushima, og vise at det faktisk går an å leve og produsere i forurensede områder selv om det er vanskelig å finne de riktige tiltakene.

Hardt rammet

Seksjonssjefen sier at det var reineierne som fikk den største belastningen av de norske ble rammet av Tsjernobyl-ulykken i 1986.

– Både fordi at reinsdyrene var den matvaren som ble mest forurenset og fordi reineierne har et veldig sterkt forhold både til natur og rein. Det er en del av deres kultur og tradisjon. De følte at hele deres levesett var truet av den ulykken som skjedde.

– Hvordan var reaksjonene i Japan på det norske bidraget?

– De syntes det var veldig interessant å høre om dette fra en privatperson fra Norge. De har en stor mistillit til de nasjonale myndighetene i Japan, og derfor er de interessert i hva utenlandske eksperter og myndigheter tenker om situasjonen. Men også å høre fra lokalbefolkning i andre områder om hvordan de har taklet situasjonen.

Fortsatt tiltak i Norge

Selv om det har gått over 25 år siden katastrofen i Tsjernobyl, er det fortsatt nødvendig å gjøre tiltak i sau- og geitenæringen og reindriften i Norge for å overholde grenseverdiene for radioaktivitet i mat.

– Omfanget har selvfølgelig blir redusert med tiden, men fortsatt er det titusenvis av dyr på tiltak hvert år. Det utføres også mange tusen målinger av dyr, kjøtt og melk i Norge hvert år, sier Liland.

Strålevernet regner med at man må fortsette med dette i mist ti år til, og kanskje i 20.

– Det er litt vanskelig å si hvor lenge det vil ta, for vi har ingen så lange måleserier fra andre ulykker å sammenligne oss med. Varigheten av den radioaktive forurensingen har vært mye lenger enn det vi trodde i 1986, sier Astrid Liland.

Video: Se bilder fra Tsjernobyl i 1986.

Video Bilder fra Tsjernobyl-ulykken