Det er torsdag 25. februar, 1982, midt under ski-VM i hovedstaden. Det er folkefest i byen, og hele Norge følger med på herrenes stafett.
Lars-Erik Eriksen, Ove Aunli og Pål Gunnar Mikkelsplass har alle gjennomført sine etapper. De sender ankermann, Oddvar Brå, ut på en 2. plass, 12 sekunder bak Aleksandr Zavjalov, som representerer Sovjetunionen.
Bare to dager tidligere har Oddvar Brå slått samme mann med 9 sekunder på herrenes 15 kilometer. Både han og Zavjalov vet at det står mellom de to.
Så skjer det som skulle få det til å koke over for alle med norsk blod i årene. Idet Brå er i et kjempedrag opp på siden av Zavjalov smeller det ved Gratishaugen.
Brå brekker staven idet han går forbi Zavjalov, som faller, men fortsetter like bak.
"La ham få en staaav", roper kommentatorene fra bua.
De to løperne staker til slutt sammen over målstreken, og må dele gullmedaljen. Resten er skihistorie.
– Jeg var jo rasende! Der og da følte jeg at det var hans skyld, og at han prøvde å senke meg med vilje. Vi visste begge at han hadde bedre gli, og at min eneste sjanse var i den bakken. Det var irriterende, forteller Brå til NRK.no 30 år senere.
Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven, fortell nederst i artikkelen!
Artikkelen fortsetter under videoen
Arne Hjeltnes leser opp ett dikt om Oddvar Brå fra VM i 1982.
– Hersket total kaos
Det øyeblikket da staven brakk skulle bli en så viktig del av vår nasjonale bevissthet at Dagladet hele 11 år senere startet spalten, "Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?", til massiv respons fra leserne.
Selv i dag er det ikke hvilket land som egentlig var først, eller hvem som hadde skylden for stavbrekkingen, vi nordmenn tenker på. Vi tenker på hvor vi selv var.
- Les også: Derfor brakk Brå staven
– Jeg vet ikke hvorfor det ble så stort, men tror nok det er nok på grunn av to ting. For det første viste TV-bildene oss løpere mye tettere enn tidligere. I tillegg var det all dramatikken mot slutten. Jeg brakk staven, russeren falt, jeg gikk fra ham, han gled innpå. Så kom han borti staven igjen på oppløpet, før det hersket total kaos rundt hvem som hadde vunnet, mener Brå.
Artikkelen fortsetter under videoen
Han hoppet over publikumssperrene, og sikret seg Norges mest berømte skistav. Den har betydd noe helt spesielt for hele familien i ettertid.
– Det andre blir litt glemt
Han blir fortsatt stoppet på gaten av både eldre og yngre som mener de kjenner ham godt.
– Mange er ivrige etter å fortelle meg hvor de var da staven brakk. De forteller om at de praktisk talt gikk løs på tv-en, eller at de hold på å gå ut av sitt gode skinn. Da flirer jeg litt av det fantastiske engasjementet idretten klarer å skape hos folk, sier Brå.
Likevel har hatt fått merke at hans tre verdenscupseire sammenlagt, og flere OL- og VM-medaljer, fort blir litt glemt til fordel for noe som skjedde i brøkdelen av et sekund en februardag på 80-tallet.
– Livet hadde nok vært helt anneledes om staven aldri hadde brukket, mener Oddvar Brå.
Foto: Løchen, Per / SCANPIX– Det er klart at alt det andre jeg har gjort på en måte forsvinner litt. Men jeg forstår godt hvorfor det har blitt sånn, og oppmerksomheten er hyggelig. Det har hatt en positiv effekt på karrieren min, men jeg har et avslappa forhold til det, sier han.
"Han med staven"
Også for folk født langt senere enn 1982 er historien om Oddvar Brå og staven vel kjent. Det er uvanlig for en løper som hadde sin storhetstid på 80-tallet, og fylte 60 år i fjor.
– Unger på åtte-ni år vet hvem jeg er og snakker om det som skjedde for 30 år siden. Det er jo spesielt, men veldig stas, forteller han.
Han mener han på mange måter har forblitt kjent nettopp derfor.
– Vegard Ulvang fortalte meg en gang at han hadde møtt et barn som ikke helt husket hvem han var. Moren spurte barnet om ikke han kjente igjen Ulvang. Da gikk det en liten stund, og så sa ungen, "Oi, er det han med strømpene?". Det var jo da Ulvangsokken var veldig kjent, og sånn er det med meg også. Jeg er "han med staven", ler han.
Artikkelen fortsetter under videoen
I 2011 fylte Oddvar Brå 60 år. Se jubileumsreportasjen om langrennslegenden her.
– Jeg hadde tatt ham
I dag er Brå og russeren, Aleksandr Zavjalov, gode venner. De har møtt hverandre opptil flere ganger både i Norge og i Russland i ettertid.
Da dukker nesten alltid historien om den siste kilometeren i stafetten opp.
– Det er jo en veldig kjent hendelse i Russland også, så vi må ofte "gjenskape" øyeblikket, eller ta en liten seanse for pressen når vi er sammen, forteller Brå.
Likevel kan han fortsatt irritere seg over det faktum at staven brakk. Han er nemlig overbevist om at han ville sikret seieren alene dersom det aldri hadde skjedd.
– Jeg kunne godt tenke meg at det ikke hadde skjedd, for jeg hadde taket på ham. Men slik er det alltid. Det ville jo aldri blitt en like kjent stafett hvis alt hadde vært normalt, avslutter han.
