– Dette er sluttpakken, sier Casino Steel om Holton/Steel-antologien som nå slippes, 25 år etter at makkeren døde så altfor ung. Sammen rakk de å lage fire skiver i årene 1981-83. Antologien er da også tilegnet Gary Holton.
– Jeg ville lage et ordentlig minnesmerke, ta med alt og gjøre det skikkelig.
Det innebærer 47 låter, der 13 blir å finne på CD for første gang, og 18 videoer.
Noe fantes bare på LP, her var b-sider og singler, på ulike plateselskap. Mye var ikke lenger å få tak i. Filmene var innspilt i formater som knapt kunne spilles noe annet sted, og NRKs maskinpark ble redningen.
Trippel
Men nå er alt remastret, trippelutgivelsen med tre disker klar – og Casino Steel, eller Stein Groven som han egentlig heter, er endelig i mål.
– Det har vært mye mas om å utgi dette på nytt. For meg er dette en verdig slutt og et punktum for det jeg og Gary gjorde, sier Groven.
Som har nok å gjøre både med The Boys og med det nye spinoffbandet Mattless Boys, selv om han nærmer seg den nette alder av 58 år.
– Jeg har en teori som jeg kjører beinhardt på, og det er at alle artister mellom 30 og 50 år er uinteressante. Under 30 år er man fremdeles nyskapende. Etter det prøver man å følge med i tiden, og det går sjelden bra. Etter 50 går folk tilbake til det de kan, og da blir de suverene for da får de tryggheten. Da gidder du ikke lenger høre på råd, du gjør det for ditt eget ego, og da blir det best, sier han med glimt i øyet og egen erfaring å vise til.
– Sjokkerende suksess
Som 28 år gamle rockere syntes Casino Steel og Gary Holton allerede at de var for gamle da de – etter å ha møttes i London – dro til Trondheim helt i starten på det gilde 80-tallet.
Der spilte de inn duoens debutplate hos Bjørn Nessjø, en utgivelse som endte opp med å selge i 125.000 eksemplarer og gjøre de to til superstjerner her hjemme.
– Ting bare skjedde, vi hadde ingen egentlige ambisjoner. Vi dro til Norge for å slippe unna sirkuset, og så ble det en fest uten like. Kanskje ble vi så populære fordi vi var upopulære. Det var totalt absurd – de måtte bruke barrikader for å holde fansen unna oss. Hadde vi vært tenåringsidoler, men det var vi langt ifra, smiler Casino Steel skjevt i dag. For det gikk i «drikk og kvinnfolk», forteller han:
– Vi var foreldrenes skrekk. All populærmusikken var så snill og pen på den tiden, så det var ikke så lett å finne opprør. Og der kom vi. To mer eller mindre fylliker som gapa og sang og knapt sa et sant ord. Vi hevdet vi ville jobbe på oljeplattform – og oppfant «rig rock», country med et bein i rocken, fordi vi så på oljearbeiderne som vår tids cowboyer. Bare tull, rister han muntert på hodet.
Livet kostet
På tidsbildene i platens coverbok er de to knapt å se uten et glass eller røyk i hånden. Og det livet kostet.
– Vi hadde ikke én dag fri, det var fest og drugs i fire år hver dag, med masse turnering. Det var stress og rot, et organisert kaos. Og så hadde vi denne friheten til å gjøre akkurat hva vi ville, minnes han i dag – et kvart århundre senere.
Gary Holton tok sin død av denne friheten. 33 år gammel gikk han bort.
Hjertestans var den offisielle dødsårsaken, rusmisbruk og manglende grensesetting har Steel tidligere uttalt om vennens brå bortgang.
– Hadde Gary holdt, hadde vi vært helt glimrende i dag, tror Casino Steel – fremdeles ut ifra sin egen teori.
Men han synes også årgangsversjonen av Holton/Steel holder mål og vel så det i dag.
– Vi var kreative som faen. Dette holder bra i dag, sier han.
– Gjøre som idretten
I disse nedlastingstider snakker Casino Steel muntert ironisk om salgspotensialet til Holton/Steel-samlingen.
– Jeg laget den så stor at jeg tror ingen gidder å laste den ned, ikke minst siden de får to CD-er og en DVD til samme pris som én CD. Dette blir julegaven mannfolk imellom. De kan gå på bensinstasjonen lille julaften og kjøpe fem stykker til å gi bort.
Casino Steel sier han nylig fikk oppgjør for de 118.000 lovlige nedlastningene som ble gjort av hans låter – hele 870 kroner.
– Nedlasting er en overgang, jeg tror vi er i en mellomperiode. Det må bli en eller annen ordning, ellers må hele kulturverdenen legges ned. Det spørs om ikke musikken må gjøre som idretten og satse på sponsoravtaler og annonsører, sier han tenksomt og føyer til:
– Men jeg liker det ikke.