Hopp til innhold

Bruker prestekappe med hakekorssymbol

I Nidarosdomen bruker domprosten og prestene ei litt spesiell prestekappe. Ikke alle synes det er like greit å ta det historiske plagget på seg.

Messehagel med hakekors

Slik ser den gyldne messehagelen fra 1930 ut.

Foto: Anne Heidi Røstad/NRK

Ragnhild Jepsen, fungerende domprost i Nidaros.

Ragnhild Jepsen, domprost i Nidaros, mener det er viktig å ta det gamle, kristne symbolet tilbake.

Foto: Jon Arne Hoff Johansen
Torstein Amundsen, prest Nidarosdomen

Prest i Nidaros, Torstein Amundsen, er ikke like begeistret for symbolene på messehagelen.

Foto: Anne Heidi Røstad/NRK

I 1930 ble det spesialsydd ei litt spesiell prestekappe i forbindelse med Olavsjubileet i Erkebispegården i Trondheim.

Kappen, eller messehagelen som det heter på fagspråket, er full av hakekorslignende figurer og blir fremdeles brukt av domprost og prester i Nidarosdomen i Trondheim den dag i dag.

– Jeg kom til Nidarosdomen for omtrent ti år siden, og da var kappa i bruk. Selv har jeg brukt den ved flere anledninger, sier domprost Ragnhild Jepsen til NRK.no.

Hun og kollegaene er opptatt av at symbolene er svastika. De ligner på hakekorset, men har «beina» i korset den andre veien i forhold til det vanlige hakekorset.

Gammelt kristent symbol

Hakekorset, som folk flest kjenner best fra krigsårene, er egentlig et gammelt kristent symbol. Dette korset ble tatt av nazistene og brukt som et propagandasymbol under 2. verdenskrig.

Helt fra oldtiden har hakekorset vært brukt som kristent symbol.

Figuren, som både er statisk og beveger seg rundt sentrum, har i tillegg vært ansett som et symbol på sola, og også blitt kalt solhjul på samme måte som solkorset.

– Selv om vi i dag kjenner symbolet best fra krigen, så synes jeg det er viktig å bruke kappen for på en måte å ta dette historiske, kristne symbolet tilbake. Hvis man tenker på tradisjonene før krigen, så er dette et viktig kors, sier Jepsen.

Brukt til å signe konger

Den gyldne kappen ble først tatt i bruk av domprost Arne Fjellbu i 1930. Fjellbu var en motstandsmann som valgte å bruke kappa også under 2. verdenskrig.

Like etter krigen ble kappen lagt bort, og den ble ikke tatt i bruk igjen før på slutten av 1980-tallet.

I dag bruker man plagget ved dager som har den liturgiske fargen hvit i kirkeåret. Dette er dager som 1. påskedag og 1. juledag. I tillegg har man brukt kappa under signing av norske konger.

– Vi har jo diskutert bruken av messehagelen. Det er jo så klart litt rart å ta den på, men for meg handler det om å ta symbolet tilbake. Det var jo også en stor og omfattende aksjon for å få disse plaggene laga til jubileet, og da er det jo veldig dumt om man ikke skal benytte seg av dem, sier domprosten.

– Hadde vært bedre uten

Prest i Nidarosdomen, Torstein Amundsen, sier han ikke er så begeistret for det historiske plagget.

– Den er aldeles praktfull, men jeg liker ikke å komme for nært folk når jeg har den på meg. Jeg er redd de skal legge merke til de små hakekorssymbolene, sier han.

Amundsen mener det hadde vært bedre uten disse figurene.

– Jeg hadde følt meg bedre dersom de ikke hadde vært der. Men det er litt opp til hver enkelt om man ønsker å bære den eller ikke, sier presten.

– Men helt ærlig så skulle jeg ønske at de ikke var der, legger han til.

Ingen reaksjoner

Domprost Jepsen skjønner at mange har et spesielt forhold til hakekorssymbolet, men selv har hun aldri fått noen reaksjoner på kappebruken.

Når messehagelen ikke er i bruk ligger den godt bevart i kjelleren på Nidarosdomen. Der ligger den i et arkivskap med riktig temperatur.