Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag trengte to dager på å vurdere statens tilbud og finne ut at de ønsker å gå i forhandlinger.
– Vi går inn i dette med klare forventninger om at regjeringen viser betydelig forhandlingsvilje. Forhandlingsvilje er helt avgjørende for å møte jordbrukets krav og for å komme fram til en jordbruksavtale, sier Bondelagets leder Lars Petter Bartnes, som også er jordbrukets forhandlingsleder.
Sum og fordeling
To hindre må forseres før det eventuelt blir en avtale innen fristen fredag 13. mai:
- For det første er det en betydelig avstand mellom krav og tilbud i det som omtales som rammen – altså det samlede kronebeløpet for hele oppgjøret. Staten vil legge 90 millioner kroner i potten. Bøndene krever 860 millioner kroner.
- Dernest er det uenighet om fordelingen av pengene. Bondeorganisasjonene mener at støtte og overføringer må vris over til små og mellomstore bruk. Staten mener derimot at innretningen følger de linjene som ble trukket opp da stortingsflertallet behandlet og vedtok oppgjøret i 2014.
Skal forsøke
Forhandlingene starter lørdag med en såkalt forventningsavklaring. Det innebærer at partene – så uformelt det lar seg gjøre – snakker seg gjennom krav og tilbud, klargjør posisjoner og finner ut om det er grunnlag for å gå videre.
– Utgangspunktet for å starte forhandlinger er de prioriteringene som ligger i kravet, sier Bartnes.
– Vi skal teste ut staten på fordeling, struktur og budsjettpenger. Og ingen skal komme etterpå og si at vi ikke har forsøkt, sier Furuberg.
Gjennomgangen av forhandlingsposisjoner begynner lørdag formiddag. Det er ventet at partene bruker helgen på de innledende rundene.