Bombetrusler har smitteeffekt

Det startet mandag formiddag. En mann ringer til Trondheim lufthavn Værnes og sier det er en bombe et sted på flyplassen. Avinor velger å stenge og evakuere hele flyplassen. Mer enn fem tusen flypassasjerer rammes.

Onsdag kveld blir deler av Bergen lufthavn Flesland evakuert etter at en person ringte inn og sa at det var en bombe i terminalbygget på flyplassen. 150 personer evakueres til et nærliggende hotell.

Torsdag ettermiddag går alarmen for tredje gang på fire dager. Enebakk kommune velger å evakuere skoler, barnehager og NAV-bygningen etter en bombetrussel på e-post.

Ingenting mistenkelig ble funnet i forbindelse med noen av truslene.

Ulv, ulv

– Å ringe inn bombetrusler virker forlokkende for enkelte mennesker. For folk med psykiske problemer og sykelig oppmerksomhetsbehov har det en smitteeffekt når slik ting kommer opp i media, sier professor Per Morten Schieflo ved NTNU.

Han forsker på samfunnssikkerhet ved universitetet.

Ifølge Schieflo er faren ved mange slik ikke-reelle bombetrusler i løpet av kort tid at folk ikke tar dem alvorlig.

– Det blir som gjetergutten som hele tiden ropte ulv, ulv. Om man roper ulv for mange ganger så vil ikke folk ta det seriøst lenger.

Systematiske vurderinger

Det er politiets oppgave å avgjøre om bombetrusler er reelle eller ikke.

– Det er ikke alle bombetruslene som meldes inn som fører til evakuering av bygg og områder. Det første vi gjør når vi får inn melding om en trussel er å vurdere om den er spesifikk eller uspesifikk, sier stabssjef Jan Birger Jacobsen ved Nord-Trøndelag politidistrikt.

Er trusselen lite spesifikk kan det føre til alt fra ingen tiltak til mer diskret tiltak, uten at Jacobsen vil gå nærmere inn på det. Om trusselen regnes som spesifikk mener politiet det er en reell fare for at det kan gå av ei bombe.

– Det er ofte en vanskelig avgjørelse. Men når vi først har avgjort at trusselen er reell så må vi bare handle.

Som stabssjef sitter han med ansvaret dersom det gjøres feil vurderinger.

– Når vi får inn en bombetrussel og velger å ikke ta den seriøst, så må vi leve med risikoen om at vi kan ha tatt feil avgjørelse. Men det er alltid en systematisk vurdering som står bak, sier Jacobsen.

Ingen endring etter 22. juli

22. juli gikk det opp for Norge at det finnes personer i landet som er villig til å gjøre alvor ut av truslene sine.

– Politiets rutiner i forhold til dette har ikke endret seg noe etter 22. juli. Men vi som jobber med dette har alltid det generelle trusselbildet i bakhodet når vi gjør våre vurderinger, sier Jacobsen.

Han har forståelse at det kan oppleves som frustrerende når politiet går til drastiske tiltak som evakuering og stenging av flyplasser. Likevel ber Jacobsen om forståelse.

– Vi må ta alle bombetrusler alvorlig. Men vi prøver hver gang å undersøke så raskt som mulig om truslene er reelle. Finner vi for eksempel raskt ut at gjerningsmannen ikke er en trussel så avslutter vi aksjonen selv om ikke trua området er undersøkt.