Hopp til innhold

Blåste liv i utdøende korps

To spillende medlemmer. Det var alt som var igjen av skolekorpset for få år siden. Men det var før landets minste by satte i gang en gedigen snuoperasjon.

Kolvereid skolekorps

Dirigent Brynjulf Flasnes trakterer både taktstokk og klarinett i undervisningen.

Foto: Liv Govasli / NRK

– Det var tubaisten og en trommis. Det var egentlig ganske vanskelig å lage musikk, det ble ikke noe særlig melodi ut av det, kan du si. Da var det tungt å drive korps, mimrer leder i Kolvereid skolekorps, Jostein Brå Vardehaug til NRK.

Slik var det før, men i dag blomstrer det av ivrige musikanter i Norges minste by.

– Det er artig å lære og spille et instrument. Og lyden på instrumentene har så fin lyd.

Ann Cecilie, Ragna Kristin, Silje, Oda og Alise trives godt i skolekorpset på Kolvereid i Nord-Trøndelag. Det beste med å være med i korpset er at de får spille så mange fine sanger.

– Mamma og pappa sa det var artig å være med, og de hadde veldig rett.

Bare to igjen

Hver mandagskveld samles korpsmedlemmene i Kolvereid skolekorps til øving og de blir stadig flere.

For fire år siden så det mørkt ut. Korpset hadde bare to spillende medlemmer igjen.

Noe måtte gjøres. Daværende styre, ei engasjert foreldregruppe og dirigent Brynjulf Flasnes bestemte seg for å ta grep.

En gedigen redningsaksjon ble satt i gang. Det gamle styret tok kontakt med representanter for musikkorpsforbundet, ildsjeler og andre korps lokalt som hadde slitt med rekrutteringen.

Fra to til 70

Her ble det bestemt hva slags medisin som måtte til for å forhindre en snarlig korpsdød.

– Vi måtte få flere til å få lyst til å spille i korps. Undervisningen ble lagt på et nivå som fikk flest mulig til å bli værende, forklarer dirigent Brynjulf Flasnes.

Rekrutteringsarbeidet avdekket et stort engasjement, og det skulle vise seg at mange ivret for at det skulle blåses liv i skolekorpset igjen.

Så mange at korpset i dag teller rundt 70 medlemmer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kolvereid skolekorps

Ann Cecilie, Ragna Kristin, Silje, Oda og Alise synes det er stas å spille i korps.

Foto: Liv Govasli / NRK

Kiss og Bon Jovi

– Vi ville skape spilleglede framfor de store kunstneriske opplevelsene. Vi gikk helt ned på nybegynnernivå og la opp undervisningen etter det barna ville spille. Nå står både Bon Jovi og Kiss på repertoaret, sier leder Jostein Brå Vardehaug.

– Hva tenker du om at så mange i dag er medlemmer?

– De tidligere lederne, foreldre og ildsjeler har gjort en kjempeinnsats. Det er en fantastisk vekst og en stor glede å være der vi er i dag. Et så raskt oppsving kan by på noen voksesmerter, med de blir som luksusproblemer og regne, bare vi får være mange i årene som kommer, sier Vardehaug.

Innsats betaler seg

Daglig leder i Norges Musikkorpsforbund i Trøndelag, Karsten Selseth Landrø, sier slike historier varmer et korpshjerte.

– Kolvereid har gjort alle de riktige grepene. Det som kjennetegner korps som lykkes er at de gjør en ekstra innsats, sier Landrø til NRK.

Statistikken fra forbundet viser at medlemstallet i korpsene rundt om i landet er ganske stabile selv om noen sliter med nedgang.

– Der det kommer inn folk med peiling på musikk, kombinert med engasjement fra foreldre, ser vi at korpsene lykkes. De blir store og gode og det blir gøy for barna å spille. Blir de samtidig møtt med kvalitet faller også færre ifra, mener Landrø.

17. mai er reddet

I dag har Kolvereid nesten 30 spillende i hovedkorpset, og kontrasten er stor til årene da korpset var avhengig av foreldre og tidligere medlemmer for å kunne stille tropp til 17. mai-feiringene.

Dirigent Brynjulf Flasnes er ikke i tvil om hva som må til framover.

– Vi må bygge stein på stein og drive instrumentopplæring på alle. Slik det ser ut i dag får vi mange til å begynne i korpset. Så må vi da jobbe knallhardt for å beholde dem så vi ikke havner i samme uføret igjen, mener han.

– Og 17. mai er reddet?

– Nå har vi et oppegående skolekorps og så det skal gå fint 17. mai i år, ja, smiler dirigenten.