– Stykket er så interessant og vanskelig at jeg ikke har hatt tid til å tenke på at dette er min siste forestilling, sier Bjørnhaug.
«Himmlers fødselsdag» er skrevet på 1980-tallet av østerrikske Thomas Bernhard. Bjørnhaug spiller SS-offiseren Rudolf Höller, som 7. oktober hvert år staser seg opp i den gamle uniformen og feirer Himmlers fødselsdag.
– Det er et stykke som absolutt er aktuelt i vår tid, mener Bjørnhaug.
Stor spennvidde
– I den senere tid har vi sett at den brune fascismen har ligget som en sovende bjørn i store deler av Europa. Du møter tankegods i dette stykket som Anders Behring Breivik senere bruker. Stykket er en slags ouvertyre til 22. juli, sier Bjørnhaug.
Med seg på den intime Scene 3 på Det Norske Teatret har han Gjertrud Jynge og Britt Langlie, som er SS-mannens to søstre. At han spiller sin siste forestilling mot nettopp Britt Langlie, passer godt.
– Jeg tror ikke det er noen annen jeg har spilt mot så ofte, sier Bjørnhaug.
De to spilte mot hverandre allerede i NRKs dramatisering av Olav Duuns «Medmenneske» i 1981, og har siden stått på scenen sammen i en rekke forestillinger.
Søker en etter de to sammen på Google, er det imidlertid en adventskalender som popper opp som første treff: «Jul på Månetoppen», som har gått på NRK flere ganger, og der Bjørnstad spilte fjellfar og Langlie fjellmor. Det viser også spennvidden i hans karriere.
Selv trekker han fram roller som Tesman i «Hedda Gabler» på 1970-tallet, i «Faust», «Keiser og Galileer», «Den fjerde nattevakt» og «Medmenneske».
– Også «Brand» på Trøndelag Teater da. Den står i en særstilling. Det har vært mange og veldig forskjellige roller, sier han.
Bjørnstad har også en flott stemme og har spilt i en rekke musikaler. Han har reist Norge rundt med Riksteatret og hatt flere filmroller.
Pen ung mann
Debuten skjedde i 1962 på Nationaltheatret. De første årene ble det vel mange roller som pen, ung mann for den kjekke skuespilleren. Det var nedverdigende, synes han.
Stor var derfor lykken da han kom til Den Nationale Scene i Bergen og fikk bryne seg på store karakterroller. Til Det Norske Teatret kom han i 1981. Den første rollen her var «Tre systrer» av Tsjekhov.
– Er det noen roller du har drømt om å få spille som du ikke har fått gjort?
Bjørnhaug trekker litt på det.
– La meg se. Vi trøndere svarer jo aldri direkte på spørsmål. Du kan si at det er roller jeg har fått spille som jeg aldri trodde jeg skulle få spille – og helt motsatt. Men et stykke som har fascinert meg, og som jeg gjerne skulle ha utforsket nærmere er «Kong Lear». Det er et merkelig stykke. Men når du får spille i et stykke som «Himmlers fødselsdag», tenker du ikke på det. Det er en meningsfylt måte å slutte karrieren på, kanskje det også derfor jeg ikke har tenkt på at dette blir min siste rolle på Det Norske Teatret.
Jakt
Men han gir seg ikke helt selv om han pensjoneres. I februar skal han til Selbu for å spille i en dramatisering av Per Hanssons «Og tok de enn vårt liv» som skal oppføres i Selbu kirke.
– Men jeg kommer mer eller mindre til å slutte å være skuespiller, så får vi se hvor lenge jeg har krefter til å drive med rypejakt, sier Bjørnhaug til NTB.
Skuespilleren er en pasjonert jeger – og glad hundeeier. Han tar seg gjerne en treningstur med jakthundene sine, og er i langt bedre form enn de fleste som nærmere seg 70.
Nå får han mer tid til å dyrke sine lidenskaper. Det sies at Bjørnhaug har en slik lidenskap for hunder og jakt at myten fremdeles lever på Det Norske Teatret om at han har hatt i kontrakten sin at han skal ha fri under rypejakta.