Her får Agdenes-ulven tilbake skinnet sitt

Taksidermist (stopper ut og preparerer dyr) ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, Per Gätzschmann, er i avslutningsprosessen med den utstoppa ulven. I dag var det klart for prøving av skinnet. Arbeidet har han holdt på med i flere uker.

– Jeg tørr ikke si hvor mange timer jeg har holdt på, men det har blitt en del, forteller Gätzschmann.

Ulven som var to år da den ble felt, kom til Trøndelag sommeren 2012. Da hadde den blitt observert i Agdenes, Snillfjord og Orkdal.

Ulven holdt seg i disse traktene før den ble skutt i Snillfjord. Flere observasjoner av ulven ble gjort, blant annet ble den oppdaget bak et vedskjul i Snillfjord. Ved hjelp av DNA-sporing fant de ut at ulven hadde vandret fra Halden-området og opp til Trøndelag.

LES OGSÅ: Agdenes-ulven felt i Snillfjord

Direktoratet for naturforvaltning har eiendomsretten til ulven. De ønsker at flest mulig skal få se den, derfor fikk Vitenskapsmuseet æren av å stille den ut.

Ulven skal monteres på en måte som aldri har blitt gjort tidligere ved museet.

– Vi har bestemt oss for å ha den stående. Den skal stå på fire og ule helt fredelig. Denne ulven skal ikke være noen provokasjon verken for eller mot ulv. Den skal stoppes ut på en helt ordinær måte, sier Per Gätzschmann.

Så levende som mulig

Det første steget i utstoppingsprosessen er å ta av skinnet på det døde dyret.

– Vi flår dyret på en litt spesiell måte, siden vi skal bevare det for utstopping. Så blir skinnet saltet og vasket. Deretter konserverer vi det, slik at det ikke råtner, forteller taksidermisten.

Deretter blir det gjort en avstøpning av kroppen uten hud og hår.

– Vi skal få den så livaktig som overhodet mulig. Vi gjør jo så godt vi kan, men vi klarer aldri å gjenskape naturen 100 prosent.

(Saken fortsetter under bildet)

Respekt for dyret

Gätzschmann har jobbet som taksidermist ved Vitenskapsmuseet siden 1982. For hans del er ikke denne ulven noe mer spesiell enn hvilken som helst annen ulv.

– Det som er litt spennende med ulven er at den er fra nærområdet. Det er litt morsomt å tenke på at vi har disse rett utenfor stuedøren.

Ulven tok for seg av flere sau, dermed ble flere sauebønder lettet da den ble skutt. Gätzschmann forstår dem, men skjønner også de som ikke ønsket at ulven skulle bli skutt.

– Mange er nok glade for at ulven ligger her, mens andre har helt motsatte meninger. For min del synes jeg det er et fantastisk flott og fascinerende dyr. Men jeg forstår begge sidene av en slik sak.

Per Gätzschmann forteller at man har stor respekt for de dyrene man jobber med.

– Man bør være ydmyk i et slikt fag som dette. Vi skal ha respekt for det vi holder på med. All historien som ligger bak denne ulven, gjør at vi får et forhold til den.

Nå skal ulven ferdigstilles før den skal vises frem på Vitenskapsmuseet rett etter påske.

– Nå skal vi støpe ørene. Deretter skal vi gjøre de siste detaljene med øyne og lepper. Helt til slutt gjør vi en siste finish med sminke, forteller Gätzschmann.