«Ja, vi elsker» fyller 150 år

– «Ja, vi elsker» er knyttet til 50-års jubileet til grunnloven. Det var på 17. mai i 1864 at sangen ble sunget offentlig for første gang på Eidsvoll. Folk ble veldig begeistret for sangen, forteller Sølvi Løchen til NRK.

Løchen er fungerende seksjonssjef ved NTNU Gunnerusbiblioteket i Trondheim. I forbindelse med grunnlovsjubileet kan man ved biblioteket se utstillingen «1814 og Fædrelandssangen». Løchen viser stolt fram utstillingens kanskje viktigste objekt, det første håndskrevne utkastet av Bjørnstjerne Bjørnsons «Ja, vi elsker».

– Vi er utrolig stolte over å ha dette dokumentet i vår samling. Det er et helt enestående og sjeldent dokument.

SE OGSÅ: NRKs jubileumssending om grunnloven.

De ukjente nasjonalsangene

Norges nasjonalsang kunne like godt vært skrevet av Johan Nordahl Brun fra Byneset i Trondheim. Han skrev nemlig drikkevisen «Norges skaal» (også kalt «Norges kjempers fødeland»). Sangen ble enormt populær og ble regnet som landets nasjonalsang i flere år. Dette satte den danske kongen en stopper for.

– Sangen inneholder ord som frihet, og om at man skulle bryte lenker, bånd og tvang. Dette var ikke populært hos den danske kongen, forteller Løchen. Danskekongen forbød til slutt sangen.

Kong Karl Johan kom til makten i 1818. Dette førte til en mildere tone når det gjaldt å gi Norge en egen nasjonalsang.

– I 1820 ble det utlyst en konkurranse om å lage fedrelandssang. Vinneren ble Henrik Anker Bjerregård med sangen «Sønner av Norge».

Til slutt var det Bjørnstjerne Bjørnson som trakk det lengste strået når det gjaldt å skrive Norges nasjonalsang.

– «Ja, vi elsker» har faktisk aldri blitt vedtatt som Norges nasjonalsang, den bare er det, forteller Løchen. Det betyr at vår offisielle nasjonalsang ikke er så offisiell som man skulle tro.

Sterk nasjonalfølelse

– At det ble skrevet flust av det vi kan kalle fedrelandssanger, er jeg helt sikker på. Nordmenn var veldig opptatt av dette med frihet og selvstendighet, sier Løchen.

Under hele unionstiden ble det skrevet mange sanger der frihet er hovedbudskap. Sangene ble ofte brukt som protester mot unionen Norge befant seg i.

– Det som går igjen i disse sangene er troen på nasjonens frihet. Sangene har henvisninger tilbake til norrøn tid, da Norge var et selvstendig land. Sangene er virkelig et bilde på vår nasjonalfølelse og trang til selvstendighet, forteller Løchen.

Bla deg igjennom førsteutkastet til grunnloven.

Selv om det originale førsteutkastet til grunnloven befinner seg på Eidsvoll, kan man også ta en kikk i den i Trondheim. Grunnloven har nemlig blitt skannet slik at publikum kan bla seg igjennom boka ved hjelp av en data.

– Du kan se hvor fint og pertentlig det er skrevet. Vi er veldig stolte av å ha dette, forteller Løchen.

Selv om håndskriften i grunnloven er veldig vakker, kan den være vanskelig å lese. Derfor har biblioteket også en transkribert versjon.