Hopp til innhold

–Dopingbruken tok helt overhånd

Den utpekte hovedmannen bak det store dopingnettverket i Trondheim innrømmet i retten i dag at han begynte å selge ulovlige dopingmidler etter at hans eget dopbruk kom helt ut av kontroll.

Dopingmidler

Politiet har beslaglagt store mengder ulovlig doping i etterforskningen av saken.

Foto: Politiet.

39-åringen skal ifølge politiet være hjernen bak oppbyggingen av det store dopingnettverket i Trondheim. Produksjonen og salget av hjemmelaget doping skal ha pågått mellom 2003 og 2012, og har endt opp som Norgeshistoriens største dopingrettssak noensinne.

– Det ble en besettelse

Mannen har gått under kallenavnet «Sjef1», og da han startet sin forklaring i retten i dag var han helt åpen om egen dopingbruk og oppstarten av produksjonen.

– Bakgrunnen for at jeg startet var mitt eget bruk. Jeg begynte å dope meg på slutten av 90-tallet og det tok etter hvert helt overhånd. Det ble en besettelse, viktigere enn å gjøre ferdig sivilingeniørutdannelsen. Det var viktigere enn alt å bli stor og få muskler. Og slikt koster mye.

– Jeg kom i kontakt med en leverandør i Oslo som ga meg rabatter jo mer jeg kjøpte. Så jeg solgte videre til kamerater, slik at det ble gratis for meg. Og med en gang du starter det løpet kommer det bare flere og flere. Det baller bare på seg.

Planla å dele 50/50

39-åringen forklarte at leverandøren hans i Oslo etterhvert ville gi seg med dopingproduksjon, og da kjøpte han pillepressa hans for å starte virksomheten sjøl. Pressa ble montert hos hans 44 år gamle kamerat med kallenavnet «Trykkern», mannen som er tiltalt for å ha vært pillemakeren i nettverket.

– Vi brukte lang tid på å forberede oss, og kom så vidt i gang med tablettrykking i 2006. I 2007 produserte vi mye, det var den mest aktive perioden. Arbeidsfordelingen var at han trykket, mens jeg skaffet råvarer og solgte dopingen, sa han i sin forklaring.

Saken fortsetter under bildet.

Beslaglagte råvarer i den store dopingrettssaken

Råvarer til dopingproduksjon som ble beslaglagt av politiet.

Foto: Politiet

– Var det du som hadde regnskapet, spurte tingrettsdommer Rune Lium.

– Det var ikke noe regnskap, svarte han.

– Var det ikke penger inn og ut?

– Jo.

– Du kjøpte råvarer?

– Ja.

– Og du tok i mot inntektene?

-– Ja. Vi hadde en avtale om inntektsdeling og prøvde å dele 50/50. Men det ble som regel 10.000 pr trykking på ham, mens jeg beregnet meg litt større andel. Vi fikk en del reklamasjoner fra kunder og dermed tap som jeg måtte dekke.

– Vi fikk blant annet klager fra folk som klaget på innholdet i tablettene fordi de hadde blitt trukket ut til dopingtester uten at de ble tatt, sa han til latter i salen.

– Burde kasta pressa på sjøen

39-åringen forklarte at han etter hvert fikk kalde føtter og ville trekke seg ut av dopingproduksjonen. Grunnen var at han fikk samvittighetskvaler overfor familien og sin mindreårige sønn, samtidig som politiet også hadde arrestert en av kundene hans. Mannen solgte derfor varelageret og pillepressa til en navngitt kamerat, en av de andre tiltalte, i februar 2008.

– Jeg fikk 100.000 kroner for varelageret og pillepressa. Han overtok også alle kundene mine. Han kjente alle godt, og fortsatte å handle med dem.

pillepresse i dopingrettsssaken

-Skulle ønske jeg hadde kastet pillepressa på sjøen, sa 'Sjef1' da han forklarte seg for retten i dag.

Aktor ville vite hvorfor han ikke bare la ned dopingproduksjonen i stedet for å tilrettelegge for at dopingproduksjonen kunne fortsettes av andre.

– Når jeg nå ser konsekvensene, skulle jeg ønske at jeg hadde hentet pressa og kastet den på sjøen. Jeg solgte på grunn av fortsatt grådighet, eller jeg hadde skylappene på. Jeg tenkte at «han kan fortsette, jeg er i hvert fall ute av det».

– Det var viktig å komme seg bort i fra det. Min tåpelige måte å tenke var at så lenge jeg hadde fysisk slutta, så var jeg ute av det.


- Doping vanlig, men fortalte ikke mamma

39-åringen forklarte at dopingbruk var fullstendig akseptert i styrkeløftgruppa i idrettslaget til NTNU, der han trente sist på 90- og først på 2000-tallet.

Beslag i den store dopingrettssaken

Beslag gjort av politiet under etterforksningen av dopingretssaken.

Foto: Politiet

– Det var lite forskning på dopingbruk, og forskningen som fantes var uklar på hvor farlig dette var. Dessuten fantes ingen langtidsstudier. Ingen trodde det var farlig fordi langtidsvirkningene kommer kanskje 10-20 år senere.

– I miljøet mitt var helt vanlig å bruke anabole steroider. Kanskje ikke så vanlig at jeg kunne si det til mamma, men jeg var åpen blant kompisene. Jeg var en boler og alle vissste at jeg solgte steroider. Det var ikke mulig å skjule. Jeg hadde veldig skylapper og syntes at dette var livet.

Deretter kom han med en oppsiktsvekkende påstand om dopingbruk også blant politifolk.

– Doping var jo tillatt å bruke helt fram til forbudet mot eget bruk kom sommeren 2013. I et avhør i denne saken sa John Konstad (politiets hovedetterforsker i saken, red.anm) til meg at «vi må rydde opp i dette her på huset også». Han er kanskje her i retten i dag også, sa 39-åringen og kikket rundt seg i rettssalen.

Hovedetterforskeren har fulgt saken fra tilhørerplass de første dagene, men var ikke til stede da påstanden ble fremsatt.

– Bare elendighet for meg

39-åringen har fått svært store helseproblemer av sin langvarige dopingbruk, og må bruke medisiner fordi kroppsfunksjoner er ødelagt av misbruket. I retten fortalte han at ble innlagt på sykehus allerede i 2000 med blodpropp i begge bena. Legen fortalte ham at han hadde vært heldig som ikke hadde fått proppene i hjernen eller hjertet.

Flytende dopingmiddel i den store dopingrettssaken

- Doping har bare ført til elendighet for meg, sa den 39 år gamle mannen som politiet mener var hjernen bak dopingnettverket i Trondheim.

Foto: Politiet

– Jeg var redd en liten stund etterpå, men fortsatte likevel misbruket, fortalte han.

I 2004 ble han på nytt sykehusinnlagt, da med forstørret hjerte og bare 25 prosent lungekapasitet etter å ha misbrukt amfetamin i tillegg. Legen mente han var så dårlig at han ville ha dødd hvis han hadde utsatt en måned å oppsøke sykehus.

– Det var en stor del av identiteten min å være stor og sterk, så jeg begynte på igjen med doping også etter det, fortalte han.

39-åringen eier i dag et treningsstudio i Trondheim med 900 medlemmer og jobber i tillegg som som online fitnesscoach med 250 kvinnelige kunder.

– Jeg kan nå si at doping bare har ført til elendighet for meg. Jeg jobber veldig med de yngste medlemmene våre for at de ikke skal gå denne vegen, sa han.