«Breaking Bad» kunne vært tatt fra Trondheim

I «Breaking Bad» møter vi den kuede kjemilæreren Walter White i det han får diagnosen dødelig lungekreft. Han bekymrer seg over høye sykehusregninger og over hvordan det skal gå med kona og hans handikappede sønn.

Løsningen hans er å bruke kjemikunnskapene sine til å fremstille metamfetamin av høy renhet. Han slår seg sammen med tidligere elev, Jesse Pinkman, som har erfaring fra narkotikaomsetning.

Derfra og ut i fem sesonger handler den Emmy-belønnede serien om hvordan de to må bli stadig mer hardkokte for å overleve i en voldsdominert verden av kriminalitet og korrupsjon.

Walter White går fra å være en vanlig, lovlydig borger til å bli en hardkokt bad guy.

Hva har så denne fiksjonsserien å gjøre med vår norske hverdag?

Les også:

«Breaking Bad»-rekvisitter selges på auksjon

«Breaking Bad» er bedre enn virkeligheten

Dr. Englestøv

I 1994 trykket studentavisa Under Dusken en artikkel om at amfetamin og andre syntetiske stoffer ble produsert i NTH-miljøet (i dag NTNU). En stipendiat skulle ha produsert det syntetiske stoffet fensyklidin, PCH, også kalt Englestøv eller fredspillen.

Studentavisa baserte saken på flere anonyme kilder. Avisa påsto at en mann i 40-årene, en doktorgradsstipendiat på kjemiavdelingen, hadde brukt universitets kjemikalier og laboratorier til å fremstille det sterkt hallusinasjonsframkallende stoffet.

Påstanden om at teknologifagets høyborg skulle huse en slik aktivitet var så uhørt at Adresseavisen på lederplass avfeide det hele som tøv.

Men Under Dusken hadde sitt på det tørre. Noen dager senere ble mannen tatt og fengslet.

«Breaking Bad» på Gløshaugen

Stipendiaten fikk raskt tilnavnet Dr. Englestøv i media. Han viste seg å være en svært talentfull kjemiker. Allerede da han var 15 år gammel framstilte han nitroglyserol og lystgass.

Da kan begynte å studere på NTH på 1970-tallet var han derfor svært nysgjerrig på kjemiske prosesser.

Kjemitalentet fikk utlevert nøkler til laboratorier, med tilgang til alle de kjemikaliene han måtte trenge. Deretter produserte han PCB, både på den tekniske høyskolen og hjemme på studentkjøkkenet på Moholt studentby.

Dette kom fram i de ulike rettsinstansene som behandlet saken.

Lagde 11 ulike stoffer

Han erkjente å fremstille i alt 11 ulike typer syntetisk narkotika, deriblant amfetamin og englestøv. Disse stoffene var så kompliserte at spesialistene ved Statens rettstoksikologiske institutt ikke klarte å analysere dem alle.

Akkurat som tv-seriens Walter White brukte Dr. Englestøv altså sine avanserte kjemikunnskaper til å produsere avanserte kjemiske stoffer, med hjelp av NTHS laboratorieutstyr.

Den fiktive kjemilæreren Walter White brukte i starten skolens laboratorieutstyr og kjemikalier til sin første produksjon.
Men der stopper også likheten.

– Gjorde det ikke for penger

Der Walter Whites motiv var å skaffe penger i full fart, fordi han hadde fått beskjed om at han hadde dødelig lungekreft, så var Dr. Englestøv først og fremst nysgjerrig.

NTH-stipendiaten ble aldri dømt for å ha solgt narkotika til noen. Han hadde kun gitt bort brukerdoser til noen få personer i byens rusmiljø.

I likhet med i den første sesongen av «Breaking Bad» var omfanget av produksjonen i Trondheim også ganske omfattende. Dr. Englestøv ble til slutt dømt for å ha produsert 12.000 brukerdoser PCB.

Det meste gravde han ned i hagen, til å kunne prøve ut i større skala når han ble pensjonist, som han forklarte i retten.

Inspirert av James Brown

Da NTH-stipendiaten i 1996 fikk en personlig krise med alkoholrus og samlivsbrudd, bestemte han seg for å grave opp pensjonistmedisinen sin.
Til retten sa han at han hadde leste at den fargede artisten James Brown, The King of Soul, var tatt for langvarig bruk av PCP.

– Jeg tenkte at hvis han kan, så kan jeg, forklarte mannen, som betegnet seg selv som en ekte sekstiåtter med inspirasjon fra den anarkistiske hippie-bevegelsen.

Englestøv ble opprinnelig brukt i USA som et smertedempende middel fra og med 1956. Etter noen år med bruk ble stoffet fjernet fra medikamentlista fordi mange av pasientene opplevde psykotiske episoder.

Ble erklært sinnssyk

Stoffet er vanskelig å dosere. Små overdoser fører til at du blir utagerende og får en kraftig psykose. Ikke overraskende kom også dr. Englestøv til å feildoserte sine inntak. Han fikk selv hallusinasjoner og psykoser.

– Jeg snakket med døde, fortalte han retten.

– Verden fremsto som helt forvridd. Jeg så både de enkelte atomer og hele universet.

Dr. Englestøv havnet på Regionsykehuset i Trondheim etter en periode med misbruk. Han ble også tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus hvor han i perioder ble erklært sinnssyk på grunn av sitt misbruk.

Blir ikke overrasket

Rett innenfor døra på kjemiavdelingen ved NTNU har studentforeningen «Volvox & Alkymisten» (for dem som studerer biologi, kjemi og bioteknologi) sin egen hule. Her sitter tre studenter som er tilknyttet det høyteknologiske lærestedet.

Anine Ottestad og Elise Øygarden er begge tredjeårsstudenter på bioteknologi. Anna Ringvold går tredje året på analytisk kjemi. Anine Ottestad er dessuten leder for Studentforeningen "Volvox & Alkymisten".

De tre ser fort lenken til «Breaking Bad», selv om de ikke har fulgt serien tett.

Av de tre er det bare Anine som har hørt ryktene om at en student skal ha produsert amfetamin på laboratoriet vegg i vegg. De to andre blir bare litt overrasket når jeg forteller om Dr. Englestøv.

– Det er jo ikke magi som ligger bak å lage narkotiske stoffer, sier Anine Ottestad, som selv jobb er som laboratorieassistent for yngre studenter.

– Her lærer vi å syntetisere stoffer, og å rense dem. Vi lærer selve metodebruken. Dersom du finner oppskriften på for eksempel metamfetamin, så kan du i prinsippet anvende metodene vi lærer her til å fremstille stoffet.

Vanskelig i praksis

De tre NTNU-studentene advarer folk mot å tro at det er fritt fram for å forsøke på å framstille narkotiske stoffer på universitetets laboratorier.

– Det er klart at du her inne finner det du trenger av apparaturer og laboratorieutstyr for å kunne produsere kompliserte organiske forbindelser.

– Men vi studentene får aldri være alene på labben. Det er alltid en labsjef, en ansatt, på plass som leder forsøkene. Det er på grunn av sikkerheten.

Puggestoff

Da studentavisa Under Dusken omtalte Dr. Englestøv i 1994, skrev de at det ble produsert og omsatt amfetamin i læremiljøene i Trondheim. Amfetamin ble brukt for å få gode eksamenskarakterer.

I eksamenstida brukte ifølge avisa innpå 30 studenter på ingeniørhøyskolen (Nåværende HiST) amfetamin. På NTH var det enda flere studenter som tok amfetamin.

Det var i 1994. I dag har ingen i studentforeningen hørt rykter om at noen koker seg sentralnervestimulerende stoffer på labben.

– Med de reglene vi har er det umulig for en student å gjøre noe ulovlig. Rett og slett fordi vi aldri er alene på labben.

Det eneste de mener er i nærheten er at noen studenter ble nektet plass på et kjemifag hvor man lærer om syntetisering og rensing.

– Faget passet ikke inn i den fagkretsen de hadde ellers.

Strammet inn reglene i 2010

Ved NTH, og senere NTNU har det nylig skjedd et skifte når det gjelder kontrollen med kjemikalier, ifølge HMS-rådgiver Espen Fjærvik ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved NTNU.

Grunnen var ikke frykt for at det skulle oppstå en ny Dr. Englestøv, men en inspeksjon fra Arbeidstilsynet så sent som i 2010. De slo ned på manglende innlåsing og dokumentasjon av kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidsmiljøet, noe som gjelder svært mange kjemikalier.

– Vi har etter dette gjennomført en hel masse tiltak, sier Fjærvik.

Universiteter er åpne læreanstalter, hvor studenter kommer for å søke kunnskap. Tradisjonelt ble studentene på NTH oppfordret til å tilbringe mange timer på laboratoriene. Til og med nettene ble tatt i bruk.

Det ble det en slutt på, ifølge Espen Fjærvik, som begynte i jobben som HMS-koordinator i 2011.

Låser ned kjemikaliene

Hverken leder eller HMS-koordinator ved NTNUs institutt for kjemi har sett tv-serien «Breaking Bad». Det har heller ikke Espen Fjærvik. Likevel er de opptatt av å forhindre at noen skal føle seg fristet til å "breake bad" på Gløshaugen.

– Nå opererer vi med låsesoner for kjemikaliene, og vi har innført begrenset tilgang til laboratoriene utenom arbeidstid.

Etter 22. juli-terroren har også tilgangen til å bestille farlige kjemikalier blitt mer overvåket.

– Vi har nå mye bedre kontroll på tilgang av kjemikalier, med egne rutiner som slår inn ved bestilling av kjemikalier som er klassifisert som potensielt farlige.

– Men fortsatt kan en stipendiat arbeide alene på laboratoriet, akkurat som Dr. Englestøv gjorde på 1990-tallet?

– Ja. En stipendiat er en ansatt. Han eller hun kan jobbe alene på labben. Men vi har ingenting å skjule, sier Fjærvik.

– Vi mener vi har gjort det vi kan innføre av tiltak for å hindre at noe sånn kan skje.

Dømt til to og et halvt års fengsel

Stipendiaten i 40-årene ble i Høyesterett dømt til to og et halvt års fengsel for sine kjemiske eksperimenter. På grunn av sakens spesielle karakter ble straffen satt vesentlig lavere enn det lagmannsretten hadde gjort.

Han ble ikke dømt for produksjonen av narkotikaen, fordi saken var strafferettslig foreldet.

Mannen var tidligere ustraffet, og har doktorgrad i organisk kjemi. Han har i dag sonet ferdig straffen, og lever på ukjent sted med sin familie.