Aagot Opheim blogger om å trene til Styrkeprøven. - Sykkel-blogger Aagot Opheim forsvarer at syklister som trener til turritt kan kjøre tett etter hverandre på offentlig vei når de trener på formasjonskjøring. - Foto: Kim Nygård, Adresseavisen / NRK

Sykkel-blogger Aagot Opheim forsvarer at syklister som trener til turritt kan kjøre tett etter hverandre på offentlig vei når de trener på formasjonskjøring.

Foto: Kim Nygård, Adresseavisen / NRK

– Vi må sykle tett for å sykle fort

Den profilerte Styrkeprøven-bloggeren Aagot Opheim forsvarer at mosjonssyklister kjører i tett formasjon på offentlig vei når de trener.

Torsdag skrev NRK om at aktive amatørsyklister trolig bryter regelen om avstand til forankjørende når de trener til turritt ved å kjøre tempoformasjon på offentlig vei.

En ulykke på Byneset i Trondheim denne uka viser at en syklist som ligger rett bak rytteren foran, og samtidig kjører i 40–45 km/t på flatmark, ikke klarer å stanse når førstemann i feltet må foreta en nødoppbremsing.

Tidligere UP-sjef Leif N. Olsen sa til NRK at syklister har det samme kravet til å holde avstand som bilførere.

Likevel oppgir nestleder i Utrykningspolitiet nasjonalt Ole Høiby til NRK at UP aldri straffeforfølger syklister som har ligget for tett bak forankjørende på offentlig vei utenom godkjente sykkelritt. Det gjelder selv når de er involvert i kjedekollisjoner med andre syklister.

Blogger om Styrkeprøve-oppkjøring

Aagot Opheim (49) er en av flere tusen mosjonssyklister som denne våren er ute på hyppige treningsturer. 23. juni debuterer hun i Styrkeprøven fra Trondheim til Oslo.

Til daglig arbeider hun som journalist i Adresseavisen i Trondheim. Siden midten av februar har hun blogget om sine forberedelser til Styrkeprøven på avisas nettsider.

Aagot Opheim reagerer på problemstillinga rundt avstanden mellom syklister som trener til ritt.

– Det oppleves som en kunstig problemstilling om hvor tett syklister har lov til å ligge.

Hun mener det bør gjelde ulike regler for bilførere og syklister.

– Det er stor forskjell på hvor farlig det er å bli påkjørt av bil og velte på sykkel.

Syklister fra teningssenterkjeden Sats på trening på Byneset. - Det går fort i nedoverbakkene rundt Byneset. Aagot Opheim (her nummer tre i feltet) blogger at det er spesielt vanskelig å holde tett avstand i nedoverbakker. - Foto: Henrik Sundgård / NRK

Det går fort i nedoverbakkene rundt Byneset. Aagot Opheim (her nummer tre i feltet) blogger at det er spesielt vanskelig å holde tett avstand i nedoverbakker.

Foto: Henrik Sundgård / NRK

– Går bare ut over oss selv

Onsdag var hun ute på treningstur sammen med laget sitt.

– Vi er en gjeng helt vanlige mennesker som trener på SATS som har bestemt oss for å se om vi klarer å sykle Styrkeprøven på 20 timer.

– Vi trener i ei gruppe, og det er en kalkulert risiko at du kan falle på samme måte som at du kan skade deg i andre idretter.

– Dersom det blir bråstopp foran, kan vi også sykle til siden hvis vi ikke greier å bremse. Det er stor forskjell på å sykle på en person på samme lag, og sykle eller kjøre på tilfeldige medtrafikanter.

Øver på å sykle i formasjon

For å klare å sykle de 540 kilometerne fra Trondheim til Oslo på 20 timer må man holde en snitthastighet på 27 km/t.

– Det vanskeligste er å sykle i formasjon, så det øver vi mest på, sier Aagot Opheim.

– Vi må ligge så nær som en halv meter bak på rytteren foran oss for at vi skal ha sjanse til å klare Styrkeprøven på 20 timer. Ellers går det ikke fort nok.

Syklisten som ligger først i feltet får større luftmotstand enn de som ligger i dragsuget rett bak. Ifølge Aagot Opheim er det krevende for amatørsyklister å få til å kjøre i formasjon.

– I nedoverbakkene går det veldig fort. Da er det vanskelig å sykle tett nok, så det blir fort litt større avstand.

Aagot Opheim sykler sammen med SATS-laget på Byneset. - Aagot Opheim var en stund usikker på om hun klarte å holde følge med resten av laget i de bratte oppoverbakkene. Her går det fint, med Aagot i fint driv på utsiden av de andre på SATS-laget. - Foto: Henrik Sundgård / NRK

Aagot Opheim var en stund usikker på om hun klarte å holde følge med resten av laget i de bratte oppoverbakkene. Her går det fint, med Aagot i fint driv på utsiden av de andre på SATS-laget.

Foto: Henrik Sundgård / NRK

Redd for å sinke laget

På bloggen sin har hun tidligere i vår skrevet om frustrasjonen ved å føle seg som den svakeste på laget.

”No er alvoret komme. Me syklar langt og bratt, og eg strevar med å halda fylgje.”

Særlig er det formasjonssyklingen som har vært et problem.

”Eg slit med å sykla tett nok på den som syklar framfor meg. Det blir heile tida luker som eg må tetta etterpå, og det tar på kreftene. Det er eg som stadig ropar «ro ned» til resten av laget. Eg havnar i ein dårleg sirkel som gjer meg endå meir sliten.”

Aagog Opheim var på dette stadiet i forberedelsene til Styrkeprøven bekymret for at hun skulle sinke laget.

«Andre på laget er urolege for at me syklar for sakte, og at me kanskje ikkje når målet om 20 timar til Oslo. Eg strevar med å halda vel 20 km/timen i snitt, inkludert bratte motbakkar og lange sletter. Men eg vil jo absolutt ikkje vera den som sinkar laget, og som hindrar at dei andre når sine mål.»

Opptatt av sikkerhet

Reaksjonstiden hos oss mennesker varierer fra 0,5 til 3 sekunder, avhengig av hvor oppmerksom man er. I 40 km/t tilbakelegger en syklist 11,1 meter per sekund.

Selv med minimal reaksjonstid vil man derfor ha brukt 5,5 meter fra man blir oppmerksom på en fare til man rekker å begynne å bremse.

Aagot Opheim tilbakeviser at hun setter sin egen eller andres sikkerhet i fare når hun sykler i formasjon med 0,5 meters avstand til forankjørende.

– Vi trener på å ha blikket på bremseklossene til syklisten framfor oss. Da ser vi med en gang om vedkommende bremser eller ikke.

Forstår bilistene

På bloggen sin viser Aagot Opheim at hun har stor forståelse for at bilistene blir frustrert når de tar igjen en gjeng syklister i formasjon.

«Eg forstår det kan vera heftig for ein bilist å komma bak 40 meter med syklistar langs ein veg. Eg forstår at ein bilist kan bli redd for å køyra på, og irritert for at det går med litt tid på å venta på å få køyra forbi.»

Hun prøver å forklare for bilistene hvorfor de må kjøre som de gjør.

«Me må sykla i rekke fordi det gjer at me kjem fortare fram. Og me må byta på å dra sidan det er tyngst å sykla fremst og meir avslappande å ligga i ryggen på andre. Men dette må det øvast på. Difor møter du oss langs vegen stadig vekk.»


Om hun greier Styrkeprøven på 20 timer?

– Jeg tror det skal gå, selv om jeg fortsatt er nervøs for at jeg ikke skal klare det.

Dom i Høyestrett fra 1992?

En leser har sendt meg et tips om en dom i Høyesterett som omhandler en sykkelpåkjørsel i Bodø som førte til at en kvinnelig fotgjenger omkom i et fotgjengerfelt.

Dette er for gammelt til å ligge på nettet. Noen som husker/kan bekrefte dette?

Dette skriver leseren:

«Viser til din artikkel angående syklisters forhold til veitrafikkloven. I 1992 ble 3 syklister fra Bodø Cykleklubb dømt for brudd på veitrafikklovens paragraf 3, i forbindelse med en ulykke der en eldre dame omkom.

Punktet med avstand til forankjørende ble et viktig moment i saken.

Første mann i feltet klarte så vidt å unngå damen som krysset fotgjengerfelt mens de to som kom bak ikke hadde mulighet til å unngå sammenstøt.

Saken ble behandlet i høyesterett for de to syklistene som kom bak og det er spesielt understreket i dommen avstand til forankjørende ikke var overholdt, disse to ble idømt 10.000 kroner i bot.»

From InfoDispatcher.SingleFileImporter
From InfoDispatcher.SingleFileImporter
Et gigantisk langhus fra gammel tid blir nå gravd ut ved Stikletstad. Størrelsen på huset overrasker arkeologer fra Vitenskapsmuseet i Trondheim.