– Norge kan sitte på en ny gullgruve

– Dette er store verdier vi som nasjon må kartlegge ytterligere og få bekreftet eller avkreftet om vi faktisk rår over. Det kan være en gullgruve, sier førsteamanuensis Steinar Ellefmo ved NTNU til NRK.

Gull, sølv og kobber

Dypt nede på havbunnen, langs ryggene der hvor kontinentalplatene skilles, finnes det såkalte black smokers eller undersjøiske vulkaner.

Gjennom åpninger i havbunnen trenger havvann inn og siver flere kilometer nedover før det møter flytende magma i jordens indre.

Trykket som oppstår presser den mineralrike magmaen opp til havbunnen. I møte med havvannet avsettes mineraler og metalliske sulfider rundt åpningen på disse vulkanene.

Her finnes verdifulle mineraler som gull, sølv, kobber, kobolt og sink.

Nytt industrieventyr

Forskerne kan nå for første gang sette et tall på det som kan bli et nytt norsk industrieventyr.

– Vi ser et oppsidepotensialet på kanskje 1000 milliarder norske kroner. Dette er en bruttoverdi, og vi har ikke tatt hensyn til kostnader knyttet til blant annet utvinning eller andre ting, sier Ellefmo.

Ved Statoils visualiseringslaboratorium i Trondheim danner forskerne seg et bilde av hvordan det ser ut flere tusen meter nede på havbunnen. Området som er analysert ligger langs Atlanterhavsryggen mellom de vulkanske øyene Jan Mayen og Svalbard.

– Utnyttelse av havbunnsmineraler kommer til bli en industri i fremtiden, sier styreleder i gruveselskapet Nordic Ocean Resources AS, Ivar Fossum.

Han tror Norge har gode muligheter til å få en posisjon innenfor denne industrien ved å utnytte kunnskapen som er utviklet gjennom olje- og gassindustrien.

– Da er det naturlig først å utforske hva vi har av egne ressurser, mener han.

Kampen om havbunnen

Undersjøiske vulkaner ble oppdaget i 1979 og har siden den gang vært gjenstand for stor interesse og forskning.

I Norge er det NTNU, Statoil og det norske selskapet Nordic Ocean Resources AS som har gått sammen om forskningsprosjektet som har som mål å undersøke hva som finnes av havmineraler langs Atlanterhavsryggen.

Deres analyser er basert på publisert materiale fra Universitetet i Bergen og data fra Oljedirektoratet. Metoden er den samme som med stort hell er brukt for å kartlegge olje- og gassressurser.

Men også flere andre land er i gang med tilsvarende prosjekter. Canada har kommet langt. Kina og Russland er også i gang.

Kampen for mange vil være å sikre seg rettigheter i internasjonalt farvann.

Tror på utvinning

Området som kartlegges mellom Jan Mayen og Svalbard ligger innenfor norsk økonomisk sone.

Dersom verdiene faktisk finnes, kan det se ut som om Norge på nytt har trukket vinnerloddet.

Og forskerne tror det vil være fullt mulig å hente opp verdiene.

– Internasjonalt pågår det nå arbeid som tar sikte på å utvinne denne type forekomster fra 6000 meters dyp, altså dobbelt så dypt som vi snakker om i vårt prosjekt, sier Steinar Ellefmo ved NTNU.

– Stort potensial på sikt

Næringsminister Monica Mæland følger arbeidet som gjøres på havbunnen med stor interesse.

– Utnyttelse av mineralressursene til havs kan ha betydelig verdiskapingspotensial på sikt. Vi kan her trekke på etablert geologisk kompetanse som grunnlag for ny næringsvirksomhet, sier Mæland til NRK.

– Hvordan kan regjeringen legge til rette for at utforskningen på dette feltet fortsetter?

– Vi må få på plass et hensiktsmessig regelverk med tanke på eventuell fremtidig utnyttelse av disse ressursene. Det har vi ikke i dag. Derfor arbeides det med å se på regelverket som gjelder undersøkelse etter og utvinning av mineralforekomster på havbunnen. Det er viktig at vi får et godt regelverk for fremtidig lønnsom og bærekraftig utvinning av mineralressurser, mener næringsministeren.