Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, er svært imponert over at to av hans ansatte har fått en nobelpris.
Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK
May-Britt Moser feira Nobelprisen sammen med kollegaer og døtrene sine på laben. Ektemannen Edvald var på reise i Tyskland mandag.
Foto: Kjartan Ovesen / NRK– Jeg elsker Norge og det blir NTNU også i framtida. Det er klinkende klart, sier den nye nobelprisvinneren May-Britt Moser til NRK.
Selv over et døgn etter at hun og ektemannen Edvard Moser ble tildelt Nobelprisen i medisin, sammen med John O`Keefe, har det ikke helt gått opp for henne at hun nå tilhører en meget eksklusiv gjeng med nobelprisvinnere.
LES OGSÅ:
Ettertraktet
Samtidig som prisen går opp for henne, så begynner hun også å innse at med en nobelpris i lomma, så er det mange universiteter som ønsker å sikre seg forskningen til ekteparet.
Men for Moser er det uaktuelt å flytte til USA eller noe annet land, selv om de skulle tilby gull og grønne skoger.
– Jeg har blitt beskyld for å ha franske eller italienske gener fordi jeg er litt levende når jeg snakker, men jeg har sjekka genene mine og har kun skandinaviske gener. Vi er bastet og bundet til Norge. Så jeg er sikker i min sak når jeg sier at utlandet er uaktuelt, sier Moser.
At ekteparet går langt i å garantere at de blir i Trondheim, er rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, glad for å høre.
– Jeg tror de trives og de har fått veldig gode forhold nede på laboratoriene sine. NTNU har lagt veldig godt til rette for dem og så har de mange gode venner som har bidratt. Men alt dette kommer av at de er geniale forskere, sier Bovim.
Bovim trekker også fram at Nobelprisen viser at NTNU kan konkurrere internasjonalt og at de kan framstille forskning som er helt i verdenstoppen.
– Nå må vi vise at vi kan klare det på andre fagområdet også, sier Bovim.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Mer spennende i vente
May-Britt og Edvard Moser leder i dag Kavliinstituttet ved NTNU som driver med forskning på hjernen. Da de begynte å jobbe ved NTNU i 1996 var det bare ekteparet som jobba med forskninga si. I dag er det om lag 100 personer fra hele verden tilknytta instituttet.
Rektoren tror det vil komme flere spennende oppdagelser fra ekteparet og resten av forskerne i åra som kommer.
– Det er grunnforskningas (grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk forskning som skal skaffe til veie ny kunnskap uten sikte på noen spesiell anvendelse. journ.anm.) natur å være nysgjerrig og å lete fram nye brikker til puslespillet. For så å bli enda mer nysgjerrige og finne enda flere brikker. Det er slik forskning som fører til de store framskrittene innenfor medisin og i forskningen ellers, sier Bovim.
