– Jeg tror at samfunnet vårt, etter hvert som vi i Norge har blitt rikere, er blitt mer og mer materialistisk, sier Ingunn Hagen, professor i psykologi ved NTNU.
Hun har i det siste forsket på hvordan norsk barndom er blitt kommersialisert, og mener at verdiene vi har resten av året også spiller inn på julens gavehysteri.
Kjøp og kast-samfunnet
– Vi har det jo slik resten av året at når vi har lyst på noe tar det ikke lang tid før vi kjøper det. Vi har vent oss til at vi kan bytte ut det vi har etter hvert som det kommer nye ting på markedet, sier hun.
Hun tror barn får mye av det samme de får ellers i året i julegaver, om enn i større mengder.
Men hun mener også det er verdt å påpeke at det ikke bare er barna som har mange leker.
– Voksne har ganske mange duppeditter de også. Hvis en teller opp alt som er i et hus som tilhører voksne, så blir det mye.
Men hvordan har det blitt slik?
Fra fattig til rik
– Norge var et fattig bondesamfunn, og etter andre verdenskrig har vi blitt et av verdens rikeste land. Vi har fått en høy materiell levestandard, sier hun.
Men dette gavejaget får også et mindre ønskelig utslag for de litt dårligere stilte i landet.
– Det blir ekstra sårt når du ser at mange får mye mer enn deg, og at din familie ikke har råd til det du ønsker deg.
Hun tror også at mange foreldre som har dårligere råd enn andre vil prioritere barn før seg selv.
– Det kan være at nødvendige utgifter som tannlegebehandling og andre ting de hadde trengt kommer litt bak i rekkene slik at ungene kan få et eller annet som er viktig for ungene.
Ikke bra å få alt på en gang
– Jeg tror det gjelder både voksne og barn at det kan være lurt å ikke få alt sammen på en gang, og at vi kanskje kan lære oss å spare litt til ting og utsette ønsker.
For det er ikke udelt positivt å få alt oppfylt på en gang, mener hun.
– Å få alle ønsker oppfylt umiddelbart er ikke sunt verken for voksne eller barn.
