– Uforståelige og ulogiske dommer i dyremishandlingssaker

Flere jurister mener domstolene ikke henger med i utviklingen etter de grove dyremishandlingssakene som kom for retten i fjor. I mars i fjor ble 92 kyr funnet sultet ihjel i fjøset på øya Jøa i Nord-Trøndelag. Bonden hadde sluttet å fore dyrene tre måneder tidligere.

Namdal tingrett har dømt den 37 år gamle bonden fra Jøa til fengsel i 120 dager.

– Grovere enn dette blir det ikke. Fire måneder straff for en så grov sak, er vel uforståelig for de aller fleste, sier jurist Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

– Pint til døde

Dyrevernalliansen mener dommen er en hån mot dyrs rettssikkerhet.

– Her er det nesten 100 dyr som er pint til døde over en periode på mange uker, for noen av dem flere måneder, sier Kleveland som har jobbet med dyremishandlingssaker i rundt 20 år.

Straffeutmålingen i Jøa-saken er nå anket til lagmannsretten av påtalemyndighetene.

Fikk lik straff for å dumpe hund i elva

I disse dager behandler Høyesterett anken i den såkalte «Lucas-saken». I 2014 ble hunden Lucas funnet druknet under Krapfossbrua i Moss, bundet fast til et betongrør.

Eieren ble i tingretten dømt til seks måneders fengsel, i lagmannsretten ble straffen halvert. Live Kleveland mener de to sakene illustrerer et problem i norske domstoler.

– Dette understreker nok at det er behov for flere høyesterettsdommer i spørsmål om straffeutmåling etter dyrevelferdsloven. Det er ingen logisk sammenheng mellom disse to resultatene.

Mattilsynet: – Domstolene henger etter

Det er Mattilsynet som har tilsynsansvaret for dyrs velferd i Norge. De gjennomfører rundt 10 000 tilsyn hvert år.

– I de aller mest alvorlige tilfellene anmelder vi til politiet. Det er når vi ikke har noen virkemidler å bruke, eller vi mener det bør reageres med straff mot den som har gjort handlingen, sier jurist Ellen Hestenes i Mattilsynet.

Hun mener det er én instans som ikke har fulgt med i utviklingen.

– Vi føler vel egentlig at domstolene henger litt etter i synet på loven og hvordan den skal anvendes. Vi håper å få tydelige signaler gjennom disse sakene som skal opp på høyere domstolsnivå.

Håper på opprydding

Hestenes i Mattilsynet peker på at mye har endret seg i Norge de siste årene i synet på dyrs velferd.

– Politikerne våre har gitt føringer til oss som tilsynsmyndighet. Det har gått føringer fra Politidirektoratet til politidistriktene og fra riksadvokaten til påtalemyndigheten. Nå tenker vi at det er domstolene sin tur.

Live Kleveland i Dyrevernalliansen ser fram til at Høyesterett nå rydder opp i forvirringen skapt av dyremishandlingsdommer i tingretter og lagmannsretter.

– Det er veldig spennende og vil være av avgjørende betydning for utviklingen av straffenivået i dyremishandlingssaker fremover, sier Kleveland.