Hopp til innhold

– Snåle egg pirrer nysgjerrigheten

På denne butikken har folk kjøpt totalt 40 tonn med snål frukt og snåle grønnsaker. Nå har salget av «snålegg» startet.

Snåle egg1

Kartonger med snåle egg inneholder gjerne en blanding av brune og hvite egg. Snålegg kom i butikker i januar. Eggprodusent Ivar Andreas Skjetnemark er glad for at eggene fra hans høner går videre i næringskjeden.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Noen egg er trill runde, andre har små brune prikker.

Enkelte pakker inneholder egg med både brune og hvite egg, mens noen egg har dobbel plomme.

Vi snakker om de snåle eggene, som gjorde sitt inntog i enkelte Bunnpris-butikker i januar.

Snål frukt, Bård

Nøyaktig ett år etter at kjøpmann Bård Schevig tok inn snål frukt og snåle grønnsaker, har de solgt 40 tonn av dem.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

– Folk er nysgjerrige. Det er tydelig at mange vil prøve noe nytt, sier kjøpmann Bård Schevig.

Snål pære

Snål pære: Krokete pærer som denne finner man sjelden i frukt- og grøntdisken til vanlig.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

I søpla før de nådde butikken

Butikkjeden begynte å selge snål frukt og grønt for akkurat ett år siden. Schevig mener det er en merkedag:

Snål gulrot

Snål gulrot: Gulrøttene som havner blant snål frukt og grønt kommer i alskens former og fasonger. Noen er svære, andre knøttsmå, atter andre krokete og skeive.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

– Vi er fornøyde med å ha solgt 40 tonn snål frukt og grønt. Det viser at folk er interesserte i dette. For ett år siden ville denne blitt kastet før den nådde butikkene, sier Schevig, og viser til ei krokbøyd pære.

Snål rødløk

Snål rødløk: Små grønnsaker havner fort i snål-seksjonen.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

– Det er ille, fortsetter han.

Eggprodusent Ivar Andreas Skjetnemark fra Levanger er blant dem som leverer de rare eggene. Han ville at alle eggene som hønene hans produseres skal gå videre i næringskjeden, og innførte begrepet «snålegg».

Egg fra de yngste hønene

– Snålegget var ubrukelig før nå, selv om det ikke er ulikt andre egg. Både forbrukeren og produsenten er tjent med at maten vi i utgangspunktet klassifiserer ut på grunn av størrelse, form eller farge er tilgjengelig i dagligvaren, sier Skjetnemark.

De yngste hønene legger de minste eggene som havner i snålegg-kartongen. Skjetnemark understreker at små egg ikke er mindre sunne. Heller tvert om.

– Når hønene blir så gamle at de skal legge egg, får de et kraftigere fôr. Det betyr at protein og energiinnhold i snålegg i alle fall ikke er dårligere enn de som er klassifiserte som A-egg, sier Skjetnemark.

Mat med historie

NTNU-professor i sosialpsykologi, Christian Klöckner, forsker blant annet på matvalgene mennesker gjør. Han nevner tre grunner til at det er blitt trendy å velge «rare» matvarer.

Snåle egg2

NTNU-professor Christian Klöckner tror snål mat er trendy blant annet fordi folk er opptatt av mat med historie, og sammenligner snål mat med trender som kortreist og ureist mat.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

– Én grunn er at snål mat er billigere. Dessuten er mange interesserte i det som er rart og annerledes. Høner legger ikke like egg – snåleggene viser nettopp det. Folk vil ha mat med historie. I tillegg er enkelte opptatt av å spare miljøet, sier Klöckner.

Det blir kastet enorme mengder mat i Norge. Det å kjøpe varer som ikke er standardisert hjelper mot at det blir kastet i produksjonskjeden, sier forskeren.

– For å snu trenden bør folk også planlegge innkjøpene sine godt. Dessuten kan mat som er utgått på dato være god mat. Nesene våre forteller oss ypperlig om noe er bra eller dårlig. Vi trenger ikke styres etter datostemplingen, sier Klöckner.