Noen egg er trill runde, andre har små brune prikker.
Enkelte pakker inneholder egg med både brune og hvite egg, mens noen egg har dobbel plomme.
Vi snakker om de snåle eggene, som gjorde sitt inntog i enkelte Bunnpris-butikker i januar.
– Folk er nysgjerrige. Det er tydelig at mange vil prøve noe nytt, sier kjøpmann Bård Schevig.
I søpla før de nådde butikken
Butikkjeden begynte å selge snål frukt og grønt for akkurat ett år siden. Schevig mener det er en merkedag:
– Vi er fornøyde med å ha solgt 40 tonn snål frukt og grønt. Det viser at folk er interesserte i dette. For ett år siden ville denne blitt kastet før den nådde butikkene, sier Schevig, og viser til ei krokbøyd pære.
– Det er ille, fortsetter han.
Eggprodusent Ivar Andreas Skjetnemark fra Levanger er blant dem som leverer de rare eggene. Han ville at alle eggene som hønene hans produseres skal gå videre i næringskjeden, og innførte begrepet «snålegg».
Egg fra de yngste hønene
– Snålegget var ubrukelig før nå, selv om det ikke er ulikt andre egg. Både forbrukeren og produsenten er tjent med at maten vi i utgangspunktet klassifiserer ut på grunn av størrelse, form eller farge er tilgjengelig i dagligvaren, sier Skjetnemark.
De yngste hønene legger de minste eggene som havner i snålegg-kartongen. Skjetnemark understreker at små egg ikke er mindre sunne. Heller tvert om.
– Når hønene blir så gamle at de skal legge egg, får de et kraftigere fôr. Det betyr at protein og energiinnhold i snålegg i alle fall ikke er dårligere enn de som er klassifiserte som A-egg, sier Skjetnemark.
Mat med historie
NTNU-professor i sosialpsykologi, Christian Klöckner, forsker blant annet på matvalgene mennesker gjør. Han nevner tre grunner til at det er blitt trendy å velge «rare» matvarer.
– Én grunn er at snål mat er billigere. Dessuten er mange interesserte i det som er rart og annerledes. Høner legger ikke like egg – snåleggene viser nettopp det. Folk vil ha mat med historie. I tillegg er enkelte opptatt av å spare miljøet, sier Klöckner.
Det blir kastet enorme mengder mat i Norge. Det å kjøpe varer som ikke er standardisert hjelper mot at det blir kastet i produksjonskjeden, sier forskeren.
– For å snu trenden bør folk også planlegge innkjøpene sine godt. Dessuten kan mat som er utgått på dato være god mat. Nesene våre forteller oss ypperlig om noe er bra eller dårlig. Vi trenger ikke styres etter datostemplingen, sier Klöckner.