– Det som er utfordringen med lange ettløpstunneler i Norge, er at det er store helninger inne i tunnelene. I oppoverbakkene er det en stor belastning for motoren, og i nedoverbakkene er det store belastninger for bremsene.
Det sier Are Brandt til NRK. Brandt er administrerende direktør ved SP Fire Research, et forskningslaboratorium som holder til på Tiller i Trondheim. Brandt og hans kolleger har brann og brannutvikling som sitt fagfelt, og sier at dagens bussbrann i Gudvangatunnelen virker som et typisk tilfelle.
– Vi ser ofte at øverst i tunnelene så skyldes branner motoren, og nederst i tunnelene skyldes det ofte bremsene. Og da er det en spesiell utfordring for busser og lastebiler som er dårlig ivaretatt, forteller Brandt.
Skjedd før
Også sommeren 2013 oppsto det brann i Gudvangatunnelen, og også da var det et tungt kjøretøy, en lastebil, brannen oppsto i.
– Både brannen i dag og brannen for to år siden skjedde i samme område. Den gang var det motoren som gikk, og uten å foregripe begivenhetenes gang, er det en viss sannsynlighet for at det har noe med motoren å gjøre denne gangen også, sier Brandt.
Jobber med sikkerheten
Brandt forteller at arbeidet med å sikre tunneler har gjort fremskritt, men at gamle tunneler fortsatt kan være en risiko.
– I de nyeste tunnelene så er det sprøytebetong med PP-fiber, som holder mot brann. Men i eldre tunneler er det vanlig betong som sprekker opp og faller ned. Den brenner jo ikke, men kan skade de som slukker og som prøver å komme seg ut.
I tillegg mener Brandt at lange ettløpstunneler, sånn som Gudvangatunnelen, er en ekstra risiko.
– I de gamle ettløpstunnelene er det varierende med sikringstiltak. Hvis du har en halv mil der du må bevege deg i røyktungt miljø, så sier det seg selv at det er utfordrende å komme seg ut.
Små marginer
Foreløpig er fem personer bekreftet skadde etter tunnelbrannen.
– Det er sjeldnere ulykker i tunneler, men konsekvensene av dem er så mye større. Det er veldig små marginer som kan avgjøre om du får folk ut, sier Brandt.
– Det har vært gjort noen tiltak med tanke på opplæring av beredskapen, men det gjenstår mye arbeid med å forstå brannene og utviklinga og hvilke tiltak som gir mest redning for pengene. Der gjenstår det en del dokumentasjon og forskning, konkluderer han.
