– Skihistorien har gått i sirkel

I forbindelse med Nils Gaups film «Birkebeinerne» har Endre Hals laget fire par ski som tilsynelatende ligner originalen. Tre av disse er brukt under innspillingen av stuntscener i Sogndal. Et par har designeren beholdt selv.

– Det var Espen Kristiansen fra skifilmselskapet Field productions som ringte først og kobla meg til Gaup og co., forteller Hals.

Han er industridesigner, opprinnelig fra Molde og vant blant annet Askeladdprisen i 2010 og Norsk forms pris til unge designere i 2013. Alpinskiene han produserer vekker oppsikt både nasjonalt og internasjonalt.

Den unge gründeren begynte å sjekke funn av ski, litteratur og det som finnes på museum, men fikk mest hjelp av Arne Høyland som står bak boka og bloggen vestnorske treski.

– Det finnes ikke en konkret modell. Det er ut fra hvem som hadde dem og hvem som lagde dem, og det er ulike tradisjoner i ulike landsdeler, sier designeren.

• Les også: Innspillingen av «Birkebeinerne» i gang
• Les også: Filmselskap lager Birkebeinertrilogi

Skinnkledde ski

Under Holmenkollbakken i Oslo ligger verdens eldste spesialmuseum for ski. Her finnes 4000 år med skihistorie. Direktør ved Skimuseet, Karin Berg, sier at skienes historie er komplisert, siden det er få funn å lene seg til.

– Vi har et begrenset skimateriale å sammenligne med, sier Berg.

Hun forteller at ski historisk sett er brukt til jakt, fangst, transport og kommunikasjon. Den første skikonkurransen som er omtalt skjedde i Tromsø i 1843. Deretter skapte telemarkingene furore i 1850-60-årene.

– Skiene skulle bære jegeren på ski. Å svinge kjapt har ikke noe for seg før vi kommer opp til konkurranser, sier Berg.

Nansen hadde «snowboard»

Hun forteller om lange og smale ski som skulle bære over skavler på Rørosvidda og Finnmarksvidda. Ved Finnmarkskysten var det skinnkledde ski som var korte og brede.

– Vi ser noen ski hvor du lett kan ta av og på skinn ut fra behov, og vi har ski som Nansen skaffet i Sibirområdet, som nesten ser ut som snowboard, sier museumsdirektøren.

Skiene fra Sibir sammenlignes både med snowboard og truger. De har skinn under hvor hårene vender bakover, er veldig brede og spisset i begge ender.

Historisk korrekt

Knud Bergsliens maleri «Birkebeinerne» er kjent for de fleste nordmenn både gjennom bøker og som merkevare for norske klesprodusenter. Skituppene på det ikoniske bildet er ikke nødvendigvis historisk korrekt, sier Endre Hals. Han har lagt en mer funksjonell design til grunn for skiene stuntmenn og hovedrolleinnehaverne bruker i filmen.

– Hele skia er lagt opp som ei moderne ski, en sandwichkonstruksjon, forklarer han.

Lagvis består birkebeinerskiene av en plastsåle under, eikefiner mot tuppene, stålkant, en kjerne av poppel og eik, nytt glassfiberlag og eik på toppen. En vanlig skibinding skjules av en plattform, ikke ulik originalen på Reinheimen-skia.

– Vi ser hvordan historien har gått i sirkel, sier Hals, om skiformen før og nå. Han mener skiene han har skapt er mer lik en moderne rocker-ski enn en carvingski.

Rocker-ski er gjerne bøyd både i tupp og bakende og er formet slik at de både svinger og flyter godt på puddersnø. Carving-ski har gjerne en sterk innsving kombinert med en smalere midje og fungerer best på hard snø som i preparerte skibakker.

Arkeolog-funn ble ekstremski

Også Norsk fjellmuseum har fått øynene opp for Hals' arbeid. De har bestilt en modernisert kopi av Reinheimen-skia som ble funnet i fjor.

• Les også: Fant 1300 år gammel ski i Reinheimen

Naturveileder Dag-Inge Bakke mottok skiene i mars.

– De fungerer som ei moderne frikjøringsski, og ligner både i form og mål. De ser ikke gamle ut, men har gammelt trykk oppå skiene. Det er virkelig flott håndverk og design, sier Bakke.

Han beskriver alpinskiene som en kuriositet. Museet har bestilt mer korrekte historiske kopier av Reinheimen-skia i tillegg. Disse er laget i samme materiale og med tilnærmet samme type redskap som originalen.

– Det som er interessant er at de målene skiene hadde for 1300 år siden fungerer godt for en moderne ski i dag, sier naturveilederen.

• Les og se: Tester kopi av Reinheimen-skia

– Skiene var helt rå

Kristofer Hivju spiller Torstein Skevla i filmen «Birkebeinerne». Han skryter av skiene fra Oppdal.

– Skiene var helt råe. Fløt på snøen som vannski på vann. Stuntmannen min mente det var et av de beste løssnøskiene han hadde prøvd, sier Hivju til NRK.

Åsmund Thorsen var stuntmann for skuespiller Jakob Oftebro. Han skrøt veldig av skiene under innspillingen i Sogndal.

– Jeg prøvde å kjøre så bra telemark som jeg kunne på disse her og det var faktisk helt rått, sa Thorsen til Dagens Næringsliv. Han mener skiene er veldig lik løssnøskiene som er på markedet i dag.

– Det er ganske artig at vi har brukt så lang tid på å finne ut at lange tupper både foran og bak er effektivt i løssnø, sa Thorsen til avisen.

Jaktet med ski og lasso

– Den store forskjellen før og nå er bindingen, sier Thomas Aslaksby fra Valdres. Han har laget treski siden 1992 og tilbyr kurs i det tradisjonsrike håndverket.

– Treski kan gli like godt som plast, men det kommer an på. Forskjellig treslag har litt forskjellige egenskaper, og det har vært ulike oppfatninger om ulike treslag. Aslaksby forteller at for eksempel bjørk glir godt på kaldt føre mens selje har blitt oppfattet som bra i fokksnø.

Skimakeren tror vi er i ferd med å bevege oss tilbake til mer tradisjonelle ski for bestemte formål.

– Da sporten kom inn som premissleverandør forsvant mange av de lokale variantene. Nå har vi kommet tilbake til rene løssnøski og toppturski, sier Aslaksby.

Han mener gli har vært hovedfordelen ved bruk av ski kontra bruk av truger, og at mennesket har brukt ski til å kjøre utfor. Han viser til de eldste sporene av ski funnet på hulemalerier i Altay-området i Kina. Hulemaleriene er over 10 000 år gamle.

– I Altay-området sto jegerne på ski ned og fanget dyr med lasso. Da er fart vesentlig, sier treskimakeren.

Ikke for hvermannsen

Designer Endre Hals i Oppdal har ikke selv fått oppleve å se at skiene hans har blitt brukt i filminnspilling.

– Nei, dessverre. Jeg skulle gjerne vært der, men vi har hatt et kjør her i vinter.

De spesialproduserte skiene er ikke for hvermannsen.

– Når vi finner det verdifullt for oss tar vi mye av kostnadene selv. Hvis noen private skal ha en par koster det mellom 20–30 000 kroner. Det er ikke hverdagsski, sier Hals.

Selskapene Evi ski og Prog ski på Oppdal har 3–4 ansatte og har flere spennende planer framover.

– Vi har noen ideer, og det kommer flere ting, humrer designeren.