– Jeg er redd mennesker kan finne på å ta sitt eget liv, eller miste livet, fordi de ikke får behandlingen de sårt trenger. Dette håper jeg styret i St. Olavs Hospital tenker nøye gjennom når de vurderer om kuttene er riktige, sier Torhild Aarbergsbotten.
– Få går i fakkeltog for dem
Administrerende direktør i St. Olavs Hospital, Nils Kvernmo, foreslo torsdag å kutte 20 millioner kroner i rus og psykisk helsevern. Kuttet er en del av totalkuttet på 250 millioner kroner ved St. Olav.
– Dette er de svakeste pasientgruppene vi har. Veldig få går i fakkeltog for denne pasientgruppa, sier Aarbergsbotten til NRK.
Belastning for samfunnet
Aarbergsbotten sier hun ble svært overrasket over forslaget til sykehusdirektør Kvernmo, særlig fordi Regjeringen og Stortinget har vært tydelige på at rus og psykisk helsevern er satsingsområder.
Fylkespolitikeren, som tidligere satt i rusforetaket da det var underlagt Helse Midt-Norge, frykter kuttet vil gi store samfunnsøkonomiske problemer.
– Jeg ser for meg at dette får store belastninger for samfunnet, fordi totalsummen blir større. Mennesker som kommer ut av arbeidsliv og familieliv koster samfunnet store summer.
Tilbudet har økt
– Rus og psykisk helsevern skal vokse mer enn somatikken, og det skal vi prøve å få til også neste år, sier St. Olavs-direktør, Nils Kvernmo.
Foto: Hege Tøndel Jonli / NRK– De ti siste årene er det blitt stilt store omstillingskrav til sykehuset, men behandlingstilbudet har aldri blitt redusert – det har økt, sier direktør ved St. Olavs Hospital, Nils Kvernmo.
Fra 2014 til 2015 økte de polikliniske konsultasjonene i voksenpsykiatrien ved St. Olavs Hospital med 8,6 prosent, mens tilsvarende økning innen barne- og ungdomspsykiatrien var på 2,7 prosent. Antallet konsultasjoner innen rus- og avhengighetsmedisin økte med 25 prosent. Dette er tall Kvernmo er stolt av.
– Rus og psykisk helsevern skal vokse mer enn somatikken, og det skal vi prøve å få til også neste år, sier Kvernmo.
– Sykehussektoren kjøres stramt
Samtidig innrømmer han at de har en stor utfordring:
– Jeg legger ikke skjul på at det å øke kvaliteten med færre ressurser er utfordrende. Sykehussektoren kjøres stramt. Vi må derfor finne nye arbeidsmåter, som for eksempel å ha færre sengeposter, kortere liggetid og alternativer til innleggelse. Hovedtrenden er at flere psykisk syke skal få ambulant behandling, altså få hjelp fra et akutteam som kommer hjem til dem, sier Kvernmo.
– Er det da mulig at kvaliteten opprettholdes eller blir bedre?
– Vi mener både behandlingstilbud og kvalitet har økt etter at vi gjorde omlegginger som mer ambulant behandling. Det er allmenn enighet om at dette er riktig retning, sier Kvernmo.
