Hopp til innhold

– Noen blir alvorlige, andre er hysteriske når de ringer 113

– De verste samtalene jeg har er når det er barn som er syke. Det setter følelsene veldig i sving, sier operatør på AMK-sentralen i Trondheim, Trude Sørlie.

Trude Sørlie, St. Olavs Hospital

Trude Sørlie gir helsehjelp over telefonen på AMK-sentralen ved St. Olavs Hospital.

Foto: Lise Sørensen / NRK

AMK-sentralen, St. Olavs Hospital.

Vanligvis svarer fire operatører på nødtelefoner på AMK-sentralen ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Foto: Lise Sørensen / NRK

Trude Sørlie har jobbet på AMK-sentralen og i akuttmottaket ved St. Olavs Hospital i over tjue år.

Den dagen hun møter NRK viser seg å være en av de travleste hun har hatt på jobb som AMK-operatør.

Når arbeidsdagen er over kan hun nesten ikke huske alle situasjonene som oppstod, flere av dem samtidig.

Pusteproblemer og feberkramper

To ganger i løpet av dagen var et barn kritisk syk.

– Ting er så mye verre når det er små barn. Det er også krevende fordi de som ringer ofte er urolige og situasjonen kaotisk.

Mens NRK er tilstede ringer moren til en nyfødt baby. Babyen har så mye slim i halsen at den har problemer med å puste. En ambulanse sendes raskt avgårde for å hjelpe, og for å frakte babyen til sykehuset.

Senere på dagen får en 2-åring feberkramper et godt stykke utenfor Trondheim. Barnet får medisiner, men puster fortsatt for dårlig, og sendes til St. Olavs Hospital med luftambulanse.

– De har vært med meg i tankene mine

Trude Sørlie, AMK-sentralen i Trondheim

Trude Sørlie har barna som var syke i tankene også etter jobb.

Foto: Lise Sørensen / NRK

Når Trude Sørlie går fra jobb denne dagen vet hun ikke helt hvordan det gikk med barna.

– De har vært med meg i tankene mine. Jeg er også mor og jeg identifiserer meg veldig med barn og voksne i en alder som jeg kan kjenne igjen. Det pirker mer under huden når du kjenner igjen livssituasjonen, sier Sørlie.

Foreldrene hun snakket med var rolige og klare, men ofte er de som ringer urolige og kaotiske.

– Når folk er redde gir det seg utslag på flere måter. Noen blir alvorlige, mens andre blir hysteriske.

Viktig med presis adresse

Det er veldig viktig å få presis informasjon om hvor de som trenger hjelp befinner seg.

Trude Sørlie, AMK-sentralen i Trondheim

Operatørene på AMK-sentralen styrer alle akuttressursene ved sykehuset.

Foto: Lise Sørensen / NRK

– Det hender at folk blir irriterte når vi stiller spørsmål om dette, men vi er avhengig av korrekt adresse og kommune for å komme frem med hjelpa.

Sørlie forteller også at det er en del som ringer og bare sier at de har bruk for en ambulanse, men operatørene på AMK-sentralen trenger mer informasjon enn som så.

– Alle ressurser står ikke alltid tilgjengelige. Det er viktig med informasjon om situasjonen for å prioritere riktig. Det kan for eksempel være vi må kalle tilbake luftambulansen fra et annet oppdrag. Dessuten er det viktig for ambulansepersonellet med mest mulig kunnskap om hva som venter dem på stedet.

Må få flere folk på jobb

Mens hun venter på informasjon om hvordan det går med babyen med slim i halsen og pusteproblemer, skjer det en trafikkulykke på E6 utenfor Trondheim. Samtidig har hun slått traumealarm fordi luftambulansen kommer med en person som er hardt skadd i en arbeidsulykke.

Trude Sørlie, Kirsten Mo Haga

Avdelingsleder Kirsten Mo Haga kaller inn ekstra folk til AMK-sentralen.

Foto: Lise Sørensen / NRK

Fire operatører ved AMK-sentralen er ikke lenger nok, Trude Sørlie ber om mer mannskap.

Hun synes det er vanskelig å gi en oppskrift til foreldre om hvordan de skal oppføre seg når de ringer 113.

– Folk i en nødsituasjon må oppføre seg slik det faller naturlig. Vi som er profesjonelle må sørge for å få tak i viktige stikkord slik at vi kan gi rett hjelp.

Styrer alle akuttressurssene ved sykehuset

Kravene til AMK-opratørene er strenge, de har ikke bare ansvar for kommunikasjonen med folk som ringer nødnummeret, men også kommunikasjonen videre inn i sykehuset.

Det er herfra alle akuttressursene blir koordinert. Derfor er det viktig at operatørene har erfaring med å gi akutthjelp i praksis, ikke bare over telefonen. Trude Sjølie jobber også i akuttmottaket ved St. Olavs Hospital.

Over tjue års erfaring til tross, hun synes ikke hun er utlært av den grunn.

– Jeg har lang erfaring, men det er likevel en ny person i enden og et nytt tilfelle hver gang. Ingen telefoner er like.