– Nei til EU har misforstått grunnloven

Under mottoet «1814 og 1994 = sant! » starter Nei til EU sin landsdekkende «turne for folkestyre og nasjonalt sjølstyre» i kampanje «Norge rundt på 100 dager».

- De har misforstått grunnloven helt, sier leder Jan Erik Grindheim i Europabevegelsen.

20 år og 200 år

Til høsten er det 20 år siden Norge sa nei til EU-medlemskap. I feiringen av 1994-seieren henger de på sitt 1814-jubileum, hvor grunnloven tolkes som en protest mot EU, som ble dannet 137 år senere.

I sin pressemelding skriver Nei til EU at folkeavstemmingsseieren i 1994 er en direkte oppfølging av grunnlovens idé om folkesuvereniteten. «Det er folket som skal styre i sitt eget land.»

Nei til EUs kampanje starter i Trondheim 11. juni og skal besøke flest mulig kommuner i alle landets fylker i løpet av 100 dager.

Europeisk demokratisk tradisjon

Leder i Europabevegelsen Jan Erik Grindheim har sin doktorgrad i sammenliknende politikk fra Bergen, og forsker på Europapolitiske temaer.

Han mener Nei til EU-organisasjonen trår feil når de hevder at eidsvollsmennene var opptatt av nasjonalt folkestyre på bekostning av den universelle menneskerettighetstanken som gjennomsyrer den amerikanske og den spanske grunnloven vår grunnlov er modellert ut fra.

– Den norske grunnloven er skrevet inn i en europeisk liberal tradisjon. Menneskerettighetstanken står sterkt – på tvers av nasjonale grenser.

Grindheim viser til at den norske grunnloven var sterkt påvirket av Frankrikes første grunnlov som kom etter revolusjonen i 1789. I tillegg er vår grunnlov påvirket av den spanske grunnloven fra 1812, som ble skrevet mens Napoleon beleiret byen Cádiz med 60.000 soldater. Dette skjedde bare to år før Eidsvoll.

I bunnen for det hele ligger den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og grunnloven fra 1878.

Uavhengighet fra enevelde

– Den amerikanske, den spanske og den norske grunnloven tar alle utgangspunkt i nasjonal uavhengighet fra et ikke-demokratisk overherredømme (henholdsvis den britiske kronen, Napoleon Bonaparte og Danmark/Sverige), sier Grindheim.

Han viser til at den europeiske demokratiske grunnlovstradisjonen viser til den krevende balansen mellom folkestyre og menneskerettigheter.

– Den franske revolusjonens ideal og frihet likhet og brorskap bryter med folkestyret basert på nasjonen.

– Man kan ikke hevde at universelle menneskerettigheter kun gjelder for franskmenn.

Folkestyret viktigst

Ikke uventet er Nei-sida uenig i Ja-mannens grunnlovstolkning.

– De fleste vil mene at det mest grunnleggende med grunnloven er folkesuvereniteten, nemlig at et folk skal styre i sitt eget land, sier leder Heming Olaussen i Nei til EU.

Han mener argumenter om menneskerettighetene er en avsporing.

– Paragraf 1 i grunnloven sier mye om hva eidsvollsmennene var mest opptatt av. Ordene «Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige,…» handler veldig mye om folkestyre og veldig lite om menneskerettigheter.

Selvstendighetspartiet vant i 1814, i 1972 og i 1994

Heming Olaussen mener det går en klar uavhengighetslinje fra 1814 via 1972 til 1994 og dagens stemning i folket.

– På Eidsvold delte delegatene seg snart i to leire som fikk navnet unionspartiet og selvstendighetspartiet. Disse navnene fikk de fordi dette var et sentralt tema under grunnlovsforhandlingene.

– I 1814 vant selvstendighetspartiet fram, minner Olaussen om.

Samme gamle leksa

Nei-sidas vektlegging av folkestyretanken overrasker ikke leder Jan Erik Grindheim i Europabevegelsen.

– Dette er den vanlige leksa vi får, om at det norske folket vil bli fjernstyrt fra Brussel dersom vi blir med i EU.

– Det er åpenbart at folk i 28 andre land ikke tenker sånn. Det vitner om en veldig spesiell måte å tenke om demokrati, som du bare finner i Norges, sier Grindheim.

Han viser til at flertallet av de europeere som er misfornøyd EU er mer opptatt av å gjøre demokratiet bedre innenfor EU enn å melde seg ut.

– Innad i EU blir kreftene som går for løsrivelse betraktet som høyreekstreme.

– Europeerne sjøl viser liten interesse for EU

Nei til EU-leder Heming Olaussen svarer på dette ved å vise til den lave oppslutningen om valget til nytt Europarlament nylig.

– 57 prosent satt hjemme. Med respekt og melde virker det som om folk i Europa ikke bryr seg om særlig mye om elitens EU-prosjekt.

Les også: Nynazister i Europaparlamentet - Nyheter, tv og radio fra hele verden - NRK.no