Mandag passerer vi fem millioner

Rekordhøy innvandring de siste fem åra, samt god innsats fra unge menn og kvinner har resultert i at folketallsveksten har skutt fart de siste fem åra. Ved årsskiftet var vi 4.985.900. Det er temmelig sikkert.

Men nøyaktig hvilken dag vi passerer fem millioner innbyggere er Statistisk sentralbyrå SSB fremdeles litt usikre på.

• Les også: Her er gjennomsnittskvinnen anno 2012
• Les også: Pest, sult og krig gjorde at vi ikke ble flere nordmenn

Kanskje i går, kanskje i morgen

Demografene i Statistisk sentralbyrå SSB er nesten helt sikre på at 19. mars er selveste dagen vi passerer fem millioner innbyggere. Men det er fortsatt en liten sannsynlighet for at femmillionersmerket først passeres i april.

– Bombesikre kan vi ikke være før i mai, fordi dette handler blant annet om forsinkede meldinger. Det tar tid fra fødsler og dødsfall og inn- og utvandringer skjer til de blir registrert, sier seniorforsker Helge Brunborg i SSB.

Trege utvandrere

Særlig er folk som utvandrer lite ivrige med å melde fra om dette til skattemyndigheter eller folkeregistret, ifølge Helge Brunborg.

– Problemet er ikke bare at folk er trege, men at de ofte unnlater å melde fra at de har reist ut. Da blir det først oppdaget når selvangivelsen kommer i retur.

– Slike forsinkelser kan være på flere år. Og det går heller ikke å beregne nøyaktig hvor mye de forsinkede meldingene utgjør. etterslepet har svingt fra minus 100 til 3.500 i måneden de siste årene.

– Helt ferske tall jeg mottok før helga styrker trua på at det blir 19. mars, sier Helge Brunborg.

Hvem er innbygger nummer fem millioner?

Med den innebygde usikkerheten om datoen for når vi passerer fem millioner tar SSB naturlig nok ikke sjansen på å slå fast hvem som blir innbygger nummer fem millioner.

– Denne personen kan være et nyfødt barn eller en som innvandrer til landet, forklarer Helge Brunborg.

– SSB har ikke data eller mulighet til å si hvem denne personen kan være. Nøyaktig tidspunkt for fødsel, dødsfall, innvandring og utvandring er heller ikke kjent, verken i forkant eller etterkant.

– Hadde vi visst hvem denne personen er ville vi uansett ha unnlatt å offentliggjøre navnet, av hensyn til personvernet.

Ny rekord

At vi når fem millioner akkurat i år nå skyldes at folketallet har økt uvanlig raskt de siste fem åra. I fjor ble vi 65.500 flere her i landet. Det er ny rekord.

Målt i prosent er dette den høyeste veksten siden 1920, da folketallet økte med 1,4 prosent, mot 1,3 prosent per år i dag. Aller høyest i forhold til folketallet var veksten i 1898. Da økte befolkningen med 1,5 prosent.

Snaut 30 prosent av folkeveksten i 2011 kom fra fødselsoverskudd, mens litt over 70 prosent kommer fra innflyttingsoverskuddet fra utlandet, skriver Statistisk sentralbyrå på sin nettside.

Seks millioner om 11 år?

Det har gått 37 år siden vi sist passerte fire millioner innbyggere. Den neste millionen opp til seks millioner innbyggere kommer trolig til å gå fortere.

SSB mest sannsynlige prognose, med middels høye anslag for fruktbarhet, levealder, og innvandring tilsier at vi passere seks millioner i år 2028, altså om 16 år.

Med SSB har også et anslag hvor de benytter en høyere bane for de høyeste anslagene av fruktbarhet, levealder, og nettoinnvandring. Slår dette til kommer vi kun til å bruke 11 år på den neste millionen.

På den annen side vil vi ikke nå sekstallet i det hele tatt, dersom de laveste vekstalternativene legges til grunn. Da vil folketallet nå en topp på 5,9 millioner i 2037 og deretter synke til 5,5 millioner i 2060. Det er særlig forutsetningene om innvandring som medfører disse store forskjellene i fremskrevet folketall.

Prognosene før i tida

Det er interessant å se hvordan SSB har truffet i forhold til tidligere års prognoser. I 1977 spådde byrået at Norge kom til å ha mellom 4,1 og 4,3 millioner innbyggere i 2010.

Fasiten ble 4,9 millioner, altså en bom på mellom 600.000 og 800.000 innbyggere. Det er ganske mye.

Gerhardsens nyttårstale

I 1963 tok daværende statsminister Einar Gerhardsen opp de gode sidene ved befolkningsvekst. Flere folk skapte vekst i økonomien. I talen sin sa Gerhardsen at vi kom til å passere fem millioner ”mot slutten av dette århundret”, altså mot slutten av 1900-tallet.

Gerhardsen bommet bare med tolv år. Helge Brunborg er imponert over Gerhardsens treffsikkerhet.

– Det var svært framsynt så lang tid i forveien. Jeg lurer på hvilke forutsetningen han baserte dette på i 1963.

– Hva fikk Gerhardsen til å tro at det skulle gå så raskt, spør Brunborg retorisk. På 1960-tallet fikk kvinner godt over 2,5 barn hver, mot 1,9 i våre dager. Det er nok årsaken. På 1960-tallet var det stor sett innvandringsoverskudd.

– Uansett var det sikkert tall fra SBB som lå bak Gerhardsens anslag, tipper den rutinerte demografen, som selv begynte å arbeide med demografi i SSB i 1974, året før Norge passerte fire millioner innbyggere.

– Fire millioner var ikke noe å feire

Den gang ble milepælen forbigått i stillhet, minnes Brunborg.

– Ledelsen ville ikke ha noe oppstyr rundt det den gangen. Det var tull. Vi skulle være seriøse.

– Nå er det andre tider. De siste ukene har vi blitt nedrent av media, sier Helge Brunborg.

På selve femmillionerdagen skal de SSB-ansatte som har vært involvert i dette feire dagen.

– Vi skal ha en kakefest for dem som har vær involvert. Vi blir nok en åtte til ti personer.