Denne haien blir eldre og større enn nesten alt annet i norske fjorder

En gruppe forskere er derfor i disse dager på havtokt utenfor Troms - for å finne ut mer om en av verdens største og mest gåtefulle rovfisker.

– Håkjerringa har vært rødlistet, altså ansett som truet, i mange år. Men vi har få data om den, og det er viktig å samle inn mer informasjon, sier Kim Præbel, toktleder og førsteamanuensis i populasjonsgenetikk ved Institutt for arktisk og marin biologi, Universitetet i Tromsø (UiT), Norges Arktiske Universitet.

Forskerne om bord på forskningsfartøyet John Ruud har fått napp allerede tidlig på toktet.

– Vi var heldige og fikk opp to fine, en på litt over tre meter og én på tre og en halv meter, forteller Præbel.

• LES: Fikk monsterhai på kroken

Variert kost

Håkjerringa er utbredt i hele det nordlige Atlanterhavet. Den er observert på nokså grunt vann og helt ned til tre kilometers dyp, men finnes vanligvis på dybder mellom 400 og 700 meter.

En tidligere teori har vært at håkjerringa kun har livnært seg på døde dyr, men nyere forskning tyder på mer variert kost.

Det er eksempelvis funnet hele seler og fisk som torsk i håkjerringmager.

Den største kjente håkjerringa som er tatt på stang, ble tatt i Nedstrandsfjorden i Rogaland i 2013 og veide 1099 kilo.

Kan bli kjønnsmoden som hundreåring

Det å finne ut hvor gammel håkjerringa blir, er ett av de sentrale spørsmålene for forskerne i håkjerringsprosjektet, som består av forskere fra UiT, Københavns Universitet, Den Blå Planet (Danmarks Akvarium), Grønlands Naturinstitutt, Andørja Adventures og Indiana University Sound Bend.

Deres forskning kan tyde på at håkjerringa blir kjønnsmoden først ved en alder over 100 år.

Forsker Julius Nielsen, som er med på forskningstoktet, har for tiden en vitenskapelig artikkel om håkjerringas alder inne til fagfellevurdering. Nielsen er en av verdens fremste eksperter på analyser og vitenskap om håkjerring.

Ikke mat i Norge

Forsker Bjørn Florø-Larsen ved Veterinærinstituttet har også latt seg fascinere av håkjerringer. Han understreker at han ikke har forsket på haiarten og ikke er med på toktet i Troms.

Håkjerring har tradisjonelt ikke vært menneskeføde i Norge. Kjøttet er giftig hvis det ikke kokes eller stekes.

– Jeg håper ikke det blir noen tradisjon heller. Det er ikke bærekraftig å dra opp slike individer til mat når de blir så gamle, sier Florø-Larsen.

På Island er det tradisjon for å spise tørket og bearbeidet håkjerring, og Florø-Larsen har selv smakt noen biter for noen år siden

– Det luktet kraftig amoniakk, og smakte som en kraftig tørrfisk. Tørrfisk versjon 3.0, vil jeg si.