Tåke reddet Trondheim fra katastrofen

Boka Bunkeren av Karl H. Brox, Hermann Hansen og Knut Sivertsen viser med all tydelighet at Adolf Hitler hadde store planer for Trondheim.

Det nye Trondheim, med plass til 250.000 tyskere, skulle bygges ved utløpet av Gaula og Trondheim skulle bli hovedsete for krigsmarinen i nord. Og her var ubåter viktig.

– Det kan ikke understrekes nok at det var kritisk for nazistene å sikre det viktigste våpenet til havs, ubåtene, sier Knut Sivertsen.

Redd for at den kunne brekke

De tyske ingeniørene fikk tidlig problemer. Havnevesenet i Trondheim hadde advart om vanskelige grunnforhold med kvikkleire. Men, Dora 12 og Dora 2 skulle bygges på Nyhavna i Trondheim uansett. Hver av dem 17 mål store.

Der skulle ubåtene sikres og vedlikeholdes.

Kolossene med ytre vegger i solid armert betong på 2,5 meter, skulle bygges i deler, slik at de kunne stabilisere seg i den høyst ustabile grunnen. Men arbeidene som ble startet i mai 1941, gikk sakte og stanset. Det viste seg at deler av byggverket sank.

– De var redde for at det skulle brekke, sier Sivertsen.

Men området ble tørket ut og arbeidet tok til igjen.

Dora 1 ble bygd ferdig i juli 1943. Dora 2 ble aldri ferdig. Dora 3 i Leangenbukta ble lagt på is.

Strategisk bombemål

Fire dager etter at Dora 1 var operativ, lettet 309 amerikanske bombefly fra Storbritannia. 41 av dem satte kursen mot Nyhavna. De slapp 316 bomber. 31 tyskere og åtte norske sivile mistet livet.

Alle verkstedene i området ble ødelagt, Det var store materielle skader også på sivile mål, men tyske rapporter forteller at de bare ble satt tre måneder tilbake med sine planer.

Et nytt og større angrep var planlagt i november 1944. Da kom 171 tunge bombefly mot byen, men på grunn av det lave skydekke og røyklegging fra tyskernes side, snudde bombeflyene.

– Det skjedde rundt 20 minutter før de nådde fram. Det berget byen. Kart over bombemålene viser at det ikke ville vært mye igjen av trehusbyen Trondheim, sier, Sivertsen.

Kulturlager

I dag er 99 prosent av arealet i Dora 1 i bruk som lagringsplass og kontor for en rekke høyst fredelige aktiviteter. Her er byarkivet, statsarkiv, interkommunalt arkiv, magasin for en rekke museer, og her er det kunstnere og datahaller.

– I løpet av årene har det dannet seg et ekstremt gunstig inneklima med lav luftfuktighet og stabil temperatur velegnet for magasiner. Det har blitt en grønn bunker, sier Geir Harald Halmøy, sjef for Kulturbunker Dora.

Og han ser lyst på framtida også, i et område som skal bli en ny bydel. Blant annet med 15 mål tomteareal på taket.