Ung og utro
Det er den største digitale valgkampen i Norge noensinne. Det gjør oss til mål for valgflesk, algoritmer og falske nyheter.
På Facebook-strømmen til Sofie Lødding er det nesten bare innlegg fra ulike kandidater fra Arbeiderpartiet. Algoritmene gir henne det de tror hun vil se.
Men telefonen hennes har ikke fått med seg at hun har gått videre. At hun flørter med andre.
For der våre foreldre «alltid» har stemt på det samme, og partiet har vært en del av identiteten, roter unge mer rundt.
Hvert andre år må vi lete oss gjennom mylderet av partier for å finne det som er viktigst akkurat nå.
Gjennom Sofie viser vi hvordan sosiale medier påvirker demokratiet, og hvordan du kan unngå å bli lurt.
For hva skal hun gjøre med at hun bare har Ap i feeden?
Algoritmer
Hva forteller telefonen deg at du skal stemme?
Jeg ser aldri noe fra Høyre-siden. Bare en sjelden gang, om noen har uttalt seg om noe helt sjukt som mange er uenig i.
Sofie Lødding (22)
Student, bartender og valpemamma
Sofie har en fot innen de fleste festivaler i Tromsø. Hun elsker å styre og ordne for at folk skal få gode musikk- og filmopplevelser.
Kampsaken er likestilling, og integrering for alle. Men hun aner ikke hvilket parti hun skal stemme på.
Mens andre ble i AUF på grunn av det sosiale, fikk det Sofie til å droppe ut. Hun var der for politikken.
Nå er hun ikke like enig med partiet lenger. Sofie har aldri stemt det samme to ganger.
Gjennom årene har hun blitt dratt i nye retninger, fått nye interesser, blitt påvirket.
Men telefonen henger ikke med.
Sofies digitale liv gjør at hun sjelden får den politiske høyresiden i strømmen.
I en digital valgkamp kan det påvirke demokratiet vårt på flere måter.
For algoritmer forsøker å styre hva vi skal se og hva vi skal engasjere oss i.
De gir oss mer av det vi har likt og lest fra før. Det blir et ekkokammer.
Vi utfordres ikke på meninger. Får ikke vite om partier vi ikke liker fra før.
I tillegg kan du skrive nesten hva du vil, sier sosialantropolog i Analyse & tall, Ingvild Endestad.
I tillegg er politikernes budskap «big business» for Facebook.
De tjener på at folk reagerer, sier Endestad.
Nå vil Sofie lese seg opp, på både høyre- og venstresiden. Hun vil ikke la algoritmene bestemme. Det er et råd hun vil sende videre også.
For bare da kan du ta et opplyst valg, mener hun.
Men mest av alt håper hun å få møte politikerne.
Jeg er fan av å prate, for da får de ikke tid til å formulere ordentlige svar. Da får du ærlige svar. Og ærlige svar er de beste svarene.
Flere undersøkelser viser at mange av oss sjelden eller aldri går direkte inn på en nettavis.
Vi bruker i stor grad sosiale medier og søkemotorer for å finne det vi vil lese om.
Politisk reklame på TV er forbudt, men på nett er det ingen grenser. Det er lett å utnytte.
NRK fortalte nylig at partiene kupper signalord for å sende folk inn til seg, isolert fra «støy» fra publikum eller andre motstemmer.
I tillegg er det andre som bevisst deler feilinformasjon og konspirasjonsteorier, og lar det etterligne ekte nyheter, for å påvirke akkurat deg.
Fram mot valget frykter eksperter at det blir mer av dette.
Og Henrik Sørland er et enkelt mål.
Falske nyheter
Er det sant?
Jeg leser ikke nyheter, og forstår ikke en dritt av politikk. Det har aldri fenget meg.
Henrik Sørland (25)
Student, fiskehandler og ølbrygger
Henrik velger bort politikk i hverdagen sin. Han vil mye heller bruke tiden sin på teater og øl, snakke med fremmede på gata, male og studere.
Henrik leser knapt norske nyheter. Han ser på nyhetskanalen Al Jazeera, da får han et innblikk i verden.
Og så er det gratis. Det er kanskje den viktigste årsaken.
Tidligere har han stemt på Kystpartiet, fordi de har hav i navnet sitt. Men han aner ikke om partiet er i regjering eller styrer fylket.
Ingen av mine venner snakker om politikk. Det tar for mye tid, som jeg kan prioritere på andre ting.
Likevel er han opptatt av å kunne si at han har vært med på å dra Norge framover.
Derfor stemmer han på noen han har sett eller hørt om.
Det kan ubevisst gjøre han mer utsatt for feilinformasjon.
Om du ikke er kritisk til det som blafrer forbi i feeden din, kan du plutselig tro på noe som er helt feil.
Som for eksempel de neste bildene.
For et år siden spredte det seg et innlegg i sosiale medier om at regjeringen krevde utvidede fullmakter for å sette inn Hæren mot folket.
Det var helt feil.
Nylig gikk et oppsiktsvekkende sitat fra Ap-leder Jonas Gahr Støre rundt, som blant annet hevdet at han vil hjelpe innvandrere på bekostning av eldre. Men han har aldri sagt det som hevdes.
Sitatet er oppdiktet.
I januar meldte et innvandringskritisk medium at en date på Tinder er nok til at utenlandske borgere får oppholdstillatelse i Sverige.
Men det stemmer ikke.
Slike påstander kan påvirke hvordan du stemmer, sier Morten Dahlback, som faktasjekker for Faktisk.no.
Falske nyheter og feilinformasjon kan komme i ulike former.
Du finner det i videoer, podkaster, artikler og i sosiale medier.
Målet er å få deg til å tro at noe er sant eller har skjedd, som ikke stemmer, forklarer Dahlback.
Henrik stoler ikke blindt på noe eller noen. Verken forskning, norske medier eller ting han leser på internett.
Jeg tror ikke jeg blir påvirket, men det er jo litt som reklame. Det påvirker deg i underbevisstheten.
Før kunne du møte politikere i sentrum og slå av en prat. Da visste du at de prøvde å påvirke deg.
Men det er ikke lenger gratis boller og buttons i gågata, roser på døren og politikere som kjemper om akkurat deg.
En digital valgkamp øker avstanden til politikerne. Og da er det ikke så enkelt å stille dem til veggs.
For Lotte Larsen har det vært utfordrende.
Valgflesk
Er det bare løgn, eller kan det faktisk skje?
Politikerne kommer med mye sprøyt, mye løgn. De sier de skal gjøre mye, men så gjør de ikke det.
Lotte Kathrine Larsen (23)
Småbarnsmor, assistent og bygda-forkjemper
Lotte er fra et lite tettsted i Finnmark, men bor nå i Tromsø. Hun er opptatt av det nære og kjære, som familien, eldre, å kunne bo og jobbe i distriktet.
Hun er usikker på om hun skal stemme. Og på hvem?
Hun føler politikerne går rundt grøten. Den eneste hun hadde tillit til, har gått av.
Hun likte Frps tidligere leder.
Siv Jensen snakket varmt om skutermiljøet og distriktet, og om abortloven. Et tema Lotte er særlig opptatt av.
Men hun liker ikke den nye. Lotte mener hun ikke vil Norge godt.
Sylvi Listhaug er Norges Donald Trump.
Lotte nekter å stemme på henne. Derfor må hun lete etter noe nytt.
At partilederen virker ærlig, er like viktig som politikken.
Men det er en større oppgave enn hun var klar over.
Jeg føler partiene lover og lover, og fullfører aldri. Det er jeg veldig lei av.
Flere har sikkert kjent på den samme følelsen.
Er det vits å stemme? Og hvorfor fører ikke alltid politiske løfter fram?
Det kalles gjerne valgflesk.
Det er løfter som kastes ut i løpet av en valgkamp. Ofte handler det om at partiene lover mer penger til noe.
Det trenger ikke alltid være nytt. Og av og til går det på bekostning av noe annet.
Ganske ofte gir de løfter om å gjøre noe de uansett er i ferd med å gjøre, eller allerede har gjort.
Men det er ikke direkte løgn, forklarer programleder i NRK, Fredrik Solvang.
Valgflesk er vanskelig å avsløre for de fleste.
Men Solvang gir deg noen tips.
En tommelfingerregel: Jo mindre partiet er, jo mindre muligheter har det for å få gjennom sine løfter.
Og motsatt; jo større, jo større mulighet.
De små partiene får ofte bare gjennom de viktigste løftene sine.
Sjekk hvem som har din hjertesak, som sin. Hvor stort er partiet, og kan de vinne fram?
Men, ikke gi opp!
Lotte vil heller være utro mot Frp, enn å la andre velgere bestemme uten henne.
Det føler hun at hun må.
Sofie, Henrik og Lotte er fortsatt usikre på hva de skal stemme ved årets valg. De tror ikke de klarer å bestemme seg før de står ved stemmeurnen.
Men ved å ha fått noen ekstra verktøy i kofferten før de skal ta avgjørelsen, er de mer forberedt.
Er du en av dem som fortsatt er usikker på hva du skal stemme?
Fortvil ikke! NRK har utviklet både valgomat og partiguide, som kan hjelpe deg å gjøre ditt valg enklere.
Godt valg!
Hei, kjære leser!
Takk for at du leste helt ned hit!
Tenkte du på noe da du leste denne artikkelen? Eller har du et tips? Send meg gjerne en epost!
Tidligere har jeg skrevet om de unge som flyttet hjem, om trusselen ingen vil snakke om i Øst-Finnmark, om Mehamns egen Donald Trump og historien om Dina.
Ikke nøl med å ta kontakt om det er noe!
