Saksøker staten: – Det er et pensjonsran

– Det er et pensjonsran. Det medfører at personell vil velge seg bort fra Forsvaret. Det har vi overhodet ikke behov for, sier hovedtillitsvalgt for Hæren Pål Nygaard.

Han er også representant for Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) og er svært misfornøyd med hvordan pensjonen til forsvarsansatte regnes ut.

Det er fordi øving-, fartøy- og vakttilleggene som utgjør en stor del av inntekten til ansatte i Forsvaret ikke gir noe til pensjonskassen deres.

Her får han støtte fra leder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO), Jens Jahren, som også er med på søksmålet.

– Det er mange måter å løse en tvist på, der rettslige skritt er siste utvei. Da er det to tapere. Vi har ikke noe problem med å gå dit, men vi ønsker sterkt å finne en løsning, sier han.

Jahren mener dette er nok et eksempel på at Forsvarsdepartementet (FD) ikke legger handling bak sine egne ord om å rekruttere og beholde sine ansatte, jamfør boforholdene til de ansatte.

– Vi i BFO ønsker at våre medlemmer skal få en rimelig pensjon ut ifra den arbeidsbelastningen de har. Å ikke gjøre noe med dette vil få store konsekvenser for muligheten til å beholde ansatte i Forsvaret, sier han.

Mener reglene er tolket feil

Før pensjonsreformen fikk man utbetalt pensjon ut ifra den siste lønnsslippen. Nå tjener man opp pensjon i løpet av arbeidslivet.

I hovedtariffavtalen står det at faste avtalte tillegg skal være pensjonsgivende.

Men FD mener øving-, fartøy- og vakttillegg ikke tilfredsstiller kravene for slike tillegg. De mener det er variable tillegg, noe som ikke gir pensjon.

Dermed er det en stor del av lønnsslippen til forsvarsansatte som ikke teller når man skal regne ut pensjonen deres.

– Vi mener at FD tolker reglene feil. Dette er planlagt aktivitet. Det står på årsplanen hvor mange døgn på vakt, antall seilingsdøgn og øvingsdøgn vi skal ha i de forskjellige avdelingene, sier Nygaard.

Teller negativt for Forsvaret som arbeidsplass

Én av dem som frykter å bli en pensjonstaper, er Aumgaran Ratneswaran.

Han er troppssjef i Operasjonstroppen på Ørland flystasjon, og forteller at troppen hans har rundt 60 vakt- og øvingsdøgn i året per person. Tilleggene derfra kan utgjøre alt fra en tredjedel til mer av lønnsslippen deres.

– Grunnlønnen i Forsvaret kan så vidt defineres som minstelønn. En pensjon ut fra det utgjør ikke så mye når man ser totalen av det, sier Ratneswaran.

Troppssjefen mener dagens pensjonsordning ikke er optimal.

– De som går av med pensjon de neste årene vil få en pensjonsutbetaling tilnærmet 66 prosent av lønnsopptjeningen sin. Til sammenligning så vil jeg med den ordningen som er nå kanskje få 40 prosent av den lønnen jeg har, sier han.

Ratneswaran forteller at han jobber i Forsvaret av andre grunner enn penger. Likevel tror han frykten for å bli pensjonstaper kan bidra til at flere vil søke seg ut av Forsvaret.

– Tilleggene er noe som utgjør en stor andel av lønnen til forsvarsansatte. At det ikke er pensjonsgivende vil helt klart telle negativt for Forsvaret som arbeidsplass, sier troppssjefen.

Forsvaret ønsker å finne løsninger

Kommunikasjonssjef i Forsvaret, Eystein Kvarving, sier han opplever dagens pensjonsordning for ansatte i Forsvaret som god. Han mener likevel den kan bli bedre.

– Vi ønsker å finne løsninger der mer av inntekten til Forsvarets ansatte blir pensjonsgivende. Så må vi sammen med arbeidstakerorganisasjonene og FD søke og finne løsninger hvor vi får til det, sier han.

Foreløpig har de ingen konkrete løsninger enda, forteller kommunikasjonssjefen. Og selv om NOF og BFO varsler at de går til søksmål, opplever han dialogen med dem som god.

– Nå har jeg ikke sett noe søksmål enda. Vi er for så vidt helt innforstått med at vi må følge arbeidslivets spilleregler, og én av dem er å gå til et søksmål, sier han.

Kvarving poengterer at hensikten med den nye pensjonsordningen er at den skal være økonomisk bærekraftig. Derfor mener han det er underforstått at alle vil oppleve en økonomisk konsekvens.

– Nødvendig å tenke nytt

I en e-post til NRK skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) at FD og Forsvaret er helt samstemt i at tilleggene allerede kompenserer for merarbeid og overtid.

– Tilleggene er derfor ikke pensjonsgivende og har aldri vært det. De variable tilleggene i Forsvaret oppfyller ikke vilkårene om pensjon, slik disse er fremforhandlet av de sentrale partene i hovedtariffavtalen, sier han.

Bakke-Jensen sier også at Forsvaret og arbeidstakerorganisasjonene lokalt i sektoren ikke har anledning til å bestemme at tillegg som ikke er pensjonsgivende likevel skal være det.

FD har fra sin side likevel satt i gang et arbeid for å komme frem til tiltak for et forbedret og modernisert lønns- og incentivsystem.

– Pensjonsreformen aktualiserer likevel behovet for å se nærmere på forholdet mellom inntekt og pensjon. Da er det nødvendig å tenke nytt rundt lønn og insentiver i sin helhet i Forsvaret, sier Bakke-Jensen.